Synspunkt | Karoline A. Dystebakken: Hva skjer med arbeidsmiljøet på hjemmekontoret?

­Karoline Amundsen Dystebakken er HR- og ledelsesrådgiver i Simployer.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: I 2022 var det mange spørsmål om hjemmekontor og det som ble oppfattet som nye krav til arbeidsmiljø. De var ikke nye, og er ikke nye, men er fortsatt like viktige. Det er lagt til grunn at ytterligere krav eller endringer først skal vurderes etter at man har fått mer forskning på området. Arbeidet er pågående og viktig.

Men trenger vi regelverksendring for dette?

Kravene ligger der allerede, men oppfattes svært forskjellig. Noen ser fortsatt på det som en frivillig arbeidsplass som skiller seg fra andre arbeidsplasser arbeidsgiver har ansvar for. Slik er det ikke.

Hjemmekontor er en arbeidsplass

Arbeidsgiver har ansvar for arbeidsmiljøet på enhver arbeidsplass. Det betyr at man må vurdere hva som skal til for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø. Alt for mange jeg har snakket med de siste årene har bare besluttet hva som skal dekkes, eller ikke dekkes, av utstyr. Det gjelder både offentlig og privat sektor.

Arbeidsgiver beslutter hva som må til av tiltak for å ivareta arbeidsmiljøet. Men hvis det ikke er basert på en vurdering, basert på de faktiske forhold, men bare på «der må grensa gå» – så er det ikke nok.

Man kunne jo sett for seg at en arbeidsgiver på en byggeplass bare besluttet at vernesko er nok. Uten at det forelå en vurdering av risiko eller hva slags oppgaver som skal gjøres, og om det er kortvarig eller langvarig. Så trengte man egentlig både stillas og hjelm.

Hadde vi tenkt at det var greit?

«Når vi vet at muskel- og skjelettplager er det som er årsaken til 40 prosent av sykefraværet, så bør vi ta det på alvor.»

Må man skape problemer ut av noe alle syns er bra? Nei, men det bør ropes et lite varsko.

Hvis arbeidstakere skal sitte på hjemmekontor fra nå og ut sitt yrkesaktive liv, snakker vi mange år. Når vi i tillegg vet at muskel- og skjelettplager er det som er årsaken til 40 prosent av sykefraværet, så bør vi ta det på alvor. For det handler blant annet om organiseringen av arbeidsplassen vår. Å forebygge belastningsskader.

Det kan derfor ikke tas lett på. Det handler ikke om at det går fint å ha laptop på et fang et par dager, men kanskje i 40 år.

Helseskadelig forsøksprosjekt

Bedriftshelsetjenestens bransjeforening gjorde en undersøkelse som de omtalte tidligere i år. Undersøkelsen viser at desto mer medarbeiderne er på hjemmekontor, desto høyere er andelen med en eller flere plager. Det er ikke overraskende. Kanskje selvsagt?

Fokuset har ligget på produktivitet, mer enn helsekonsekvenser når vi snakker om hjemmekontor. Og det er ikke så rart, for de er vanskelig å se.

Men som arbeidsgiver – og arbeidstaker – må vi tenke både kortsiktig og langsiktig – også når det gjelder hvilket utstyr som skal stilles til disposisjon. Og kostnaden kan være at både skjerm og stol må til. Men det er en liten kostnad å ta, sammenlignet med kostnadene for helseplager og fravær.

Et helsefarlig forsøksprosjekt kalte Pål Lillebø (Styreleder, Bedriftshelsetjenestens Bransjeforening) det. Jeg vil ikke trekke det så langt. Men det må tas på alvor. Arbeidet skal være helsefremmende, ikke bare fleksibelt og produktivt.

Men alle elementene er mulig å kombinere og gir de beste resultatene – på kort og lang sikt. Vi kan ikke vente til vi kjenner det som en belastning på kroppen, vi må ligge i forkant. Og tre år etter kan ikke sies å være for tidlig.

Brudd hos 7 av 10 virksomheter

Arbeidstilsynet har hatt og har i 2023 høyt fokus på muskel- og skjelettplager. I 2022 fant de at 7 av 10 ikke arbeider systematisk med å forebygge muskel- og skjelettplager.

Når vi i tillegg vet at 40 prosent av sykefraværet har sin årsak helt eller delvis i nettopp dette – 10 millioner i tapte årsverk – og at det absolutt er gjeldende for «hjemmekontorbransjen», ja da må dette tas på alvor.

Det handler selvsagt ikke bare om arbeidsgiver stiller skjerm eller stol til disposisjon på hjemmekontoret, men det er en vurdering som må gjøres. Ut ifra omfanget av hjemmekontoret og andre faktorer som vi vet påvirker – som jobbkrav, balanse jobb-fritid, mulighet for medvirkning og kontroll på egen arbeidssituasjon.

Men vi kan ikke beslutte tiltak før vurderingen er gjort. Det er denne som må gjøres slik at tiltak treffer riktig og kan være med på å forebygge ytterligere økning i muskel- og skjelettplager.

Uenighet om hva man skal dekke

Vi i Simployer har fått mange spørsmål fra ledere og HR-avdelinger om hvilket utstyr arbeidstaker kan kreve på hjemmekontoret. Og staten som arbeidsgiver har sagt de ikke vil innføre en felle standard for utstyr. Det er også riktig, det kan ikke være én standard.

De tillitsvalgte ønsker en sentral avtale for hva som skal dekkes, men det handler ikke om hva som kan kreves eller skal dekkes. Er det av betydning for arbeidsmiljøet, for helse og velferd, så kan ikke den kostnaden legges på arbeidstakerne.

Det finnes ikke en standard for hva eller hvor mye det koster. Standarden er «forsvarlig arbeidsmiljø», og vurderingen må gjøres av den enkelte arbeidsgiver. Omfang, varighet, type arbeidsoppgaver er bare tre punkter av betydning. Det handler om arbeidsmiljø og nødvendige tiltak. Kanskje er det en skjerm, kanskje er det en stol, eller noe helt annet. Forebygging kan ikke gå på bekostning av økonomi.

Standarden – målet – og kravet er klart: et helsefremmende arbeidsmiljø på enhver arbeidsplass – også hjemmekontorene – på kort og lang sikt. At det er et gode, er ikke nok.