Synspunkt | Jørgen Raste: Nødvarsel på mobil en risiko for samfunnets sikkerhet

Jørgen Raste er seniorkonsulent­ hos Sopra Steria.

­Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: «Nye Nødvarsel på mobil er et syvmilssteg for beredskapen», sa justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) ved lanseringen 31.mai. Men er det vurdert hvilke nye risiki nye «Nødvarsel på mobil» kan medføre for samfunnssikkerheten?

Onsdag 14. juni klokken 12.00 skal nødvarsel på mobil testes. Systemet vil sende nødvarsler til din, min og naboens mobiltelefon.

Varsling på mobil vil gi alle berørte personer en rask forståelse av at de er i en krisesituasjon og at de skal evakueres fra området de befinner seg i. Tankene går raskt tilbake til hvordan den akutte håndteringen 22. juli 2011 ville vært om vi hadde hatt dette verktøyet da.

«Kan dette systemet også gjøre oss mer sårbare?»

Nødvarsel på mobil endrer hvordan vi sammen kan respondere på en krise da flere av oss blir varslet når noe skjer. Legger vi til at vi står i en krevende sikkerhetspolitisk situasjon og at Sivilforsvarets sireneanlegg kun når rundt halvparten av oss, bidrar dette til viktigheten av innføringen.

Men kan dette systemet også gjøre oss mer sårbare?

Skrekkscenene fra Hawaii

Vi må ikke lenger tilbake enn til 2018 for å se et eksempel på hvordan feil i slike systemer kan ramme befolkningen – med eller uten intensjon.

Den gang fikk alle innbyggerne på Hawaii et varsel på mobilen om innkommende atomraketter, og at de hadde rundt 10 minutter igjen til de traff. Dette skjedde fordi noen med tilgang til systemet hadde trykket på feil knapp.

I løpet av få øyeblikk strømmet folk til tilfluktsrom i panikk. Kapasiteten på motorveier ble sprengt. Som følge av en enkel feil ble Hawaii forvandlet til en skrekkscene fra en middels god katastrofefilm fra 1998.

Dette viser potensialet og farene for hva et slikt system kan utrette. Om en person med ondsinnede intensjoner hadde hatt tilgang til systemet, kunne vedkommende samlet store folkemengder i panikk og potensielt gjøre stor skade på folkemengden.

Med mindre man har vært involvert i utvikling eller anskaffelse av systemet, vet man lite om teknologien bak systemet, da dette selvsagt er sikkerhetsgradert informasjon.

Innføring av nye sårbarheter

Det er umulig å vite hvordan systemet er bygget, og det med god grunn. Likevel er det mulig å gjøre seg opp noen tanker om at innføring av «Nødvarsel på mobil» også betyr innføring av nye sårbarheter mot samfunnssikkerheten, samtidig som det bedrer vår beredskapsevne. Det er mye galt som kunne skjedd dersom en aktør med ondsinnede hensikter hadde fått tilgang til systemet.

Nytten ved varsling på SMS kan vise seg å være totalt avgjørende når krisen først har skjedd. Så innføringen av nødvarsel på mobil er et viktig fremskritt, og kanskje også et sjumilssteg.

Men ny teknologi eller bruk av teknologi på nye måter gir oss nye sårbarheter og risiki. Dette er mest sannsynlig betraktninger som Justisdepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har gjort i sin risikovurdering – og hvorvidt dette er en risiko de kan akseptere på vegne av samfunnet – før de begynte arbeidet med «Nødvarsel på mobil».

Syvmilssteget må unngå å bli som rottefangeren fra Hameln.