Høringsutkastet for utvidelse av kravet om kjønnsrepresentasjon utover almenaksjeselskapene vek ikke tilbake for å true med å nekte registrering av kjønnssammensetninger som ikke er i henhold til reglene, skriver J.K. Baltzersen. Illustrasjonsfoto: Martin Barraud | iStock Photos
Synspunkt | J.K. Baltzersen: Med tvang skal samfunnet formes
J.K. Baltzersen er samfunnsdebattant og forfatter.
Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no
Kronikken, som Baltzersen viser til, heter «Finpuss CV-en i sommer, damer!»
SYNSPUNKT: Denne gangen gjelder det styresammensetning for selskaper og andre. Og det er best undersåttene føyer seg, for statsmakten har nemlig et fryktet våpen. For å drive et selskap i Norge, må man være registrert i statens selskapsregister i Brønnøysund. Det registeret kan både stryke oppføringer og nekte registrering.
Og høringsutkastet for utvidelse av kravet om kjønnsrepresentasjon utover almenaksjeselskapene vek ikke tilbake for å true med å nekte registrering av kjønnssammensetninger som ikke er i henhold til reglene, og i verste fall stryke selskaper som nekter å føye seg.
Trusler, tvang og anbefalinger
Når man har en forretningsvirksomhet, må man tilpasse seg så godt man kan. Det nytter ikke å ligge i konstant krig mot staten – med mindre man pakker hele virksomheten og flytter den til et visst alpeland. Da trenger man ikke tilpasse seg norske myndigheters krav.
Da koronapandemien sto på, var norske politikere ivrige til å fortelle oss at i Norge brukes ikke tvang. Dét var for så vidt et stykke på vei riktig. I Norge under pandemien var tiltakene i stor grad i form av anbefalinger. Det var tvang også, men i mindre grad enn i mange andre land.
«Man kan mene hva man vil om politiske makthaveres ønske om å omskape samfunnet i sitt bilde, men å nekte å drive virksomhet overhodet, hvis kravene ikke følges, er et hardt og absolutt virkemiddel.»
Vi hører det også i forbindelse med fylkes- og kommunesammenslåinger. Det skal ikke brukes tvang, er mantraet, i hvert fall fra dem som er imot. At folk som skattebetalere tvinges til å betale for oppløsningene, snakkes det ikke så mye om.
Vi så det under pandemien: fulgte ikke folk anbefalingene, kom riset, tvangen.
Man kunne tenke seg en mildere form for straff, for eksempel bøter. Da ville selskaper, som ikke fulgte reglene, måtte betale en bot.
En slags straffeskatt
Dette er selvsagt fortsatt tvang og ikke optimalt. Det ville også vært i overensstemmelse med venstresidens syn at næringslivet har ytterligere midler å ta av for å betale skatt. Det ville vært en slags straffeskatt for ikke å oppfylle kjønnskvoteringsreglene.
Men av departementets høringsnotat fremgår at å nekte registrering av et styre som ikke oppfyller kravene, ikke sitter spesielt langt inne.
Et absolutt virkemiddel
Man kan mene hva man vil om politiske makthaveres ønske om å omskape samfunnet i sitt bilde, men å nekte å drive virksomhet overhodet, hvis kravene ikke følges, er et hardt og absolutt virkemiddel.
Nå opplyser departementet i sitt høringsnotat at det hadde vurdert å innføre tilsvarende regler for foreninger. Vi skal vel være takknemlige for at norsk foreningsliv i denne omgang aller nådigst fikk lov til å beholde sin frihet?
