Synspunkt | J.K. Baltzersen: Demokratiets befrielse fra middelalderen

­J.K. Baltzersen er samfunnsdebattant og forfatter.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: I disse dager, 29. og 30. mars, avholdes det andre demokrati-toppmøtet med hovedvert USA-president Joe Biden. Det første ble holdt 9. og 10. desember 2021. Bakteppet er trusselsituasjonen mot demokratiene.

Moderne demokratier er gjerne konstitusjonelle demokratier, og grovt sett kan man si at utviklingen startet på 1700-tallet.

I en periode var konstitusjonsskriving svært populært. Konstitusjonsskriving ble en egen genre for høy og lav. Man skrev konstitusjoner for eget land og for andre. I en av innkvarteringene til Riksforsamlingen i 1814 ble det utarbeidet en konstitusjon for en sengeforfatning.

Princeton-professor Linda Colley skrev for et par år siden en konstitusjonalismens verdenshistorie: The Ship, the Gun, and the Pen. Colley fremhever sammenhengen mellom krig og faren for krig på den ene siden og etablering av konstitusjoner på den andre.

Grunnlovsaktens andre budskap

Historien om USA og dens føderalkonstitusjon er ofte en historie om demokrati og frihet. Linda Colley mener at grunnlovsakten i Philadelphia i 1787, og den påfølgende formidlingen av den til andre deler av verden, kan ha hatt en annen funksjon enn å etablere et liberalt demokrati og gi verden et eksempel, nemlig dette budskapet: her har vi en sterk statsmakt; ikke kom og prøv dere.

Montesquieu skrev at frie folk kan skattes tyngre, mens slavebundne folk må skattes lettere. Colley viser eksempelet med den japanske Meiji-konstitusjonen på slutten av 1800-tallet, der skattenivået steg til det dobbelte i løpet av det første årtiet av denne frie konstitusjonens levetid.

Utestengning av kvinner

Når vi betrakter demokratienes historie, er ofte utestengningen av kvinner fra stemmeretten og valgbarhet en skamplett. Colley forklarer at deltagelse i statsstyret ble gitt til menn som en kompensasjon for deres bidrag til krigføring. Det var først med kvinnenes rolle i den første verdenskrig  – med ikke-stridende bidrag – og i forlengelsen andre verdenskrig – at kvinnene gjorde seg fortjent til den samme politiske deltagelsen.

Når temaet senket stemmerettsalder kommer opp, er det ofte knyttet til at det vil utvide demokratiet. Det er godt mulig at demokratiet fortsatt kan utvides. Hvor opplyst det blir, er en annen sak. Linda Colley mener at sannsynligheten er lav for ytterligere opplyste konstitusjoner, for stater har i våre dager lite behov for å kjøpe befolkningens lojalitet.

Den mektige, moderne staten

Vi har nylig vært igjennom en periode med strenge pandemitiltak. FHI-direktør Camilla Stoltenberg har kalt deler av tiltakene middelalderlige. Man vil sikkert finne likheter mellom vår tids pandemitiltak og for eksempel håndtering av pesten i middelalderen. Bruk av tvang mot folk var ikke fraværende på den tiden.

«Nå står vi overfor russisk aggresjon. Kina lurer i bakgrunnen. Det er mulig vi er blitt befriet fra middelalderens ufrihet, men vår tids demokrati har sannelig sin porsjon ufrihet også.»

Men den moderne stat er en mektig stat, mye mektigere enn i middelalderen. Den moderne staten nøler ikke med å innskrenke vår frihet. Den kommer med reguleringer i bøtter og spann. Den forsyner seg ganske grådig av våre inntekter.

Nye typer innskrenkning

Det som er annerledes i kriger og kriser, er at innskrenkningene kommer i et høyere tempo og på måter vi ikke er vant til. Vi er som den mytiske frosken, som lar seg koke langsomt, men i krig og krise kan vi la oss koke ikke fullt så langsomt.

Nå står vi overfor russisk aggresjon. Kina lurer i bakgrunnen. Det er mulig vi er blitt befriet fra middelalderens ufrihet, men vår tids demokrati har sannelig sin porsjon ufrihet også.

Når man stadig blir minnet om de glødende grillkullene (les: Russland og Kina med flere) utenfor kokekjelen, kan det være at toleransen for kokingen blir høyere. Men kokken bør kjenne sin besøkelsestid, for det er ikke sikkert at froskene vil finne seg i hva som helst, bare fordi middelalderen, Russland og Kina er verre.

Kanskje de liberale demokratier bør begynne å stille seg spørsmålet om ikke noe av trusselen mot demokratiet kommer fra deres noe begrensede evne til å la folk leve sine liv i fred og unngå maktsentralisering?