Synspunkt | Janne Log og Mette Vågnes Eriksen: Hanna, Hans og de mange gullskjørtene

Janne Log er styreleder i Polyteknisk Forening Styrenettverk, ­mens Mette Vågnes Eriksen er generalsekretær i Polyteknisk Forening.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Det var en gang i et av verdens mest likestilte land at næringsministeren sa han ville innføre ny kvoteringslov. Han syntes kjønnslikestillingen i næringslivet gikk for sakte. Dette mente han, selv om det var innført lov om kjønnsbalanse i ASA-styrene for nesten 20 år siden.

Så rart, sa mange. Bør ikke eierne selv få bestemme hvem som skal sitte i styrene? Nei, sa næringsministeren. Hvorfor? spurte flere.

Næringsministeren sa at vi trenger kvinnene i styrerommene. Norske kvinner er blant de mest yrkesaktive i verden, og langt flere kvinner tar høyere utdanning enn menn. Da går det ikke at:

• 20% av de private aksjeverdiene på Oslo Børs eies av kvinner (DNB).
• 70% av aksjeselskapene har bare menn i styret, og 80% av styremedlemmer i private selskaper er menn (Regjeringen).
• 15,5% av toppledere i næringslivet er kvinner (Topplederbarometeret).
• 100% av de største selskapene som byttet toppleder i 2022, byttet ut en mann med en annen mann (Dagens Perspektiv).
• 25% av gründere er kvinner (SSB).

Sa næringsministeren. Likestillingen har kommet lengre i politikken, organisasjonslivet og de statlige eide selskapene. Det er ikke greitt, sa næringsministeren. Da loven om kjønnsbalanse i ASA-styrene ble innført, økte kvinneandelen i ASA-styrene til 40 prosent.

Hvorfor har det skjedd så lite utover det? spurte næringsministeren. Har noen en forklaring?

Ikke-inkluderende gullskjørter?

Én grunn kan være at da ASA-loven trådde i kraft, fikk mange kvinner gullskjørt, sa forsker Tore Opsahl. Det betyr at de kvinnene som allerede hadde styreverv, fikk mange flere verv.

Det ble sånn fordi det var så få kvinner som hadde styreerfaring. Og gullskjørtene, som fikk drahjelp av kvoteringsloven, har ikke klart å inkludere flere kvinner.

Det er ikke så rart, sa Hannah Gitmark i Tankesmien Agenda. De hadde gjort et prosjekt sammen med Markedshøgskolen, basert på Harvard-studien «Howard and Heidi» fra 2003.

Studien viser at vi ubevisst forskjellsbehandler kvinner og menn. Dette får konsekvenser for kvinners karriere. Det er ikke sikkert dette et særamerikansk fenomen, tenkte de. De fornorsket caset og byttet navnene ut med Hanna og Hans. De viste seg at de hadde helt rett i sine antakelser.

Navnet som skjemmer?

Studentene likte Hanna dårligere enn Hans, og de syntes Hanna var en dårligere leder enn Hans. Dette til tross for at den eneste forskjellen mellom dem var navnet. Og så fant de at både menn og kvinner hadde stereotypiske oppfatninger om kvinner. Dette er jo ikke greit, tenkte næringsministeren.

Nesten alle var enige med næringsministeren om at kjønnslikestillingen i næringslivet gikk for sakte. Mange prøvde, men ingen klarte å komme opp med et bedre forslag enn næringsministeren.

Flere kvinner inn, få menn ut

Så da ble det sånn som næringsministeren ville. Journalistene i Dagens Næringsliv hadde funnet ut at næringsministerens forslag ville omfatte 10.000 selskaper. 7.000 av aksjeselskapene måtte gjøre endringer i styresammensetningen.

I all hovedsak må de rekruttere flere kvinner inn i styrene. For å nå de nye kravene, måtte 11.000 kvinner kvoteres inn og 11.000 menn kvoteres ut av styrene. Rundt 200 selskap hadde for høy kvinneandel og måtte derfor kvotere inn menn.

Drahjelp per lov

Siden det er mange flere AS’er enn ASA’er, fikk flere kvinner drahjelp av kvoteringslov i denne runden enn for 20 år siden. Og alle disse kvinnene bidro til å løfte frem flere kvinner i styrer og lederposisjoner.

Og plutselig forsto alle i næringslivet det helt selvsagte. Hanna og Hans trengs jo like mye! Snipp, snapp, snute…