Synspunkt | Janne Log: Et godt samvirkedemokrati har aldri vært viktigere

Janne Log er ­daglig leder i Samvirkene.

­Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Vi er i en historisk urolig tid. Vi skal mange tiår tilbake for å finne liknende. Først har vi to år med koronapandemi, så blir det krig i Europa. Og strategisk, langsiktig eierskap er igjen et viktig tema.

En viktig del av det langsiktige, strategiske eierskapet i Norge er statlig eierskap og samvirkeeierskap. Men som alle eierskap har de styrker og svakheter.

Høy andel statlig eierskap

I Norge har vi et høyt statlig eierskap, sammenlignet med andre land. Staten har direkte eierskap i 70 selskaper beregnet til rundt 1.000 milliarder kroner. Eierskapet forvaltes gjennom departementene.

Det statlige eierskapet er en viktig del av det strategiske, langsiktige nasjonale eierskapet i Norge. Blant annet beholder vi hovedkontorfunksjoner og forskning og utvikling i Norge, sikrer beredskap og bidrar til samfunnssikkerhet og sikrer fellesgoder, sosial og geografisk fordeling.

Statlig eierskap – et tveegget sverd

En svakhet ved statlig eierskap er at politikere kan prioritere politiske mål fremfor det som er best for selskapet. Derfor har staten utarbeidet ti prinsipper for god eierstyring. Tydelig ansvars- og rolledeling mellom eier, styret og daglig ledelse er en viktig del av dette.

Prinsippene, sammen med statens mål som eier, legger grunnlaget for hvordan staten utøver sitt eierskap. Det gir forutsigbarhet for selskapene, kapitalmarkedet og samfunnet.

Samvirker kan ikke selges. Derfor er samvirkeeierskapet også en viktig del av det strategiske eierskapet i Norge.

«I dag er det bred politisk enighet om rammene for statens eierutøvelse.»

Samvirke er et privat eierskap som har en over 150 års historie i Norge. Samvirke er kjennetegnet ved at de er eid av medlemmer og opprettet for å ivareta medlemmenes langsiktige interesser. Den har vist seg å være en velfungerende modell.

I dag har de norske samvirkene 2,8 millioner medlemmer, 94.000 ansatte og 250 milliarder kroner i omsetning.

Samvirker kan ikke selges. Derfor er samvirkeeierskapet også en viktig del av det strategiske eierskapet i Norge.

Men en stadig tøffere konkurranse gir store krav til vekst. Det gir igjen et større krysspress mellom kravene til vekst på den siden og samvirkedemokratiet på den annen. Dette er særlig krevende når selskapene blir milliardbedrifter.

Samvirkeanbefalingen

Men samvirkeeide selskaper trenger selvsagt støtte og oppslutning hos sine medeiere. Og medeierne skal selvsagt bli hørt. Derfor har Samvirkene nå utviklet en Samvirkeanbefaling.

Samvirkeanbefalingen skal bidra til å sikre en god medlemsstyring og foretaksledelse i Samvirkene, og bygger, som Statens prinsipper for god eierstyring, på den norske anbefalingen for god eierstyring og selskapsledelse (NUES).

Samvirkeanbefalingen er ført i pennen av advokat og partner Tore Fjørtoft fra advokatfirmaet Schjøtt. Det finnes allerede lignende anbefalinger i Sverige og Storbritannia.

Arbeidet med Samvirkeanbefalingen begynte høsten 2021. Sommeren 2022 ble et forslag sendt ut på en bred høring hos de samvirkeeide selskapene.

Samtlige medlemmer svarte. Det var viktig. Vi gjorde nødvendige justeringer, for det er viktig at en ny Samvirkeanbefaling har bred forankring. Og nå er vi altså her: Samvirkeanbefalingen er vedtatt og trer i kraft i år.

Skal utvikle eierstyringen

Ved hjelp av Samvirkeanbefalingen, kunnskapsdeling og meningsutveksling skal vi sammen fortsette å utvikle eierstyringen i samvirkene. For det er gjennom forventningsavklaring, kunnskapsdeling og meningsutveksling vi finner balansen mellom vekst og konkurransekraft på den ene siden og samvirkedemokratiet på den annen.

Målet er at Samvirkeanbefalingen skal bli et like nyttig verktøy som NUES og Statens prinsipper for god eierstyring. Det er viktig at de 2,8 millioner medeierne i de norske samvirkene opplever medlemsdemokratiet som godt. For samvirke er en viktig del av det.

Det vil bidra til å sikre de strategiske, langsiktige eierskapet i Norge.