Synspunkt | Inger Marie Hagen og Elin Moen Dahl: Digitalisering – ikke et tema for partssamarbeidet?

Inger Marie Hagen og Elin Moen Dahl er forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), OsloMet­.

Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

Medbestemmelsesbarometeret ble etablert i 2016 og følger utviklingen i norsk arbeidsliv med særlig vekt på ansattes innflytelse. 2022-rapporten bygger en representativ undersøkelse blant 4.600 norske arbeidstakere. Barometeret finansieres av arbeidstakerorganisasjonene Norsk Tjenestemannslag (NTL), Politiets Fellesforbund, Forskerforbundet og Legeforeningen. Rapporten kan du lese HER.

SYNSPUNKT: Bruk og begeistring for ny teknologi er en viktig forklaring på norsk velstand. Norsk fagbevegelse har vært en viktig pådriver i denne prosessen. Lokalt partssamarbeid – eller samarbeid mellom ledere og tillitsvalgte ute i virksomhetene – har vært en viktig suksessfaktor ved innføring av ny teknologi med tilhørende nye arbeidsmåter.

Mange mener at vi nå står ovenfor en ny og digital transformasjon. Er partssamarbeidet rustet til å håndtere dette?

Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har nylig publisert Medbestemmelsesbarometeret 2022. I årets utgave spør vi om den norske arbeidslivsmodellen er rustet til å håndtere de utfordringer det norske arbeidslivet står overfor.

Digitalisering og teknologisk utvikling blir av mange trukket frem som en slik utfordring. Finner vi så disse sakene på agendaen når ledere og tillitsvalgte møtes? Her er svaret nei.

Lite engasjement, tross omfattende digitalisering

Resultatene fra Medbestemmelsesbarometer tyder på at det foregår omfattende digitalisering ute på norske arbeidsplasser. Vi har blant annet spurt arbeidstakerne om deres arbeidshverdag er blitt mer eller mindre preget av digitalisering i løpet av de tre siste årene.

Halvparten svarer at utførelsen av arbeidet har blitt mer preget av digitalisering og en tredjedel rapporterer om økt digitalisering i møtet med brukere/kunder og i kontakten med nærmeste leder. Svært få (eller 7 prosent) rapporterer om mindre digitalisering.

På spørsmål om man ønsker seg mer eller mindre digitalisering i fremtiden, svarer et klart flertall at de ønsker at dagens nivå opprettholdes, men det er også mange som ønsker seg mer. 28 prosent vil ha mer digitalisering i utførelsen av arbeidet og 18 prosent i kontakt med brukere/kunder.

Men, til tross for dette er det få som synes at de tillitsvalgte skal prioritere arbeidet med innføring av digitale verktøy. Bare 28 prosent av fagforeningsmedlemmene svarer at dette er svært viktig.

Arbeidsmiljø og medbestemmelse fortsatt høyest prioritert

Til sammenligning svarer 73 prosent at det er viktig at de tillitsvalgte prioriterer arbeidsmiljø og 66 prosent at de tillitsvalgte bør prioritere ansattes medbestemmelse og medvirkning. Blant de tillitsvalgte selv er det en tredjedel som mener at det er viktig at de tillitsvalgte jobber med innføring av digitale verktøy.

Hvilken plass har så digitalisering som tema i partssamarbeidet? 38 prosent av de tillitsvalgte svarer at digitalisering ikke har vært tema og like mange ledere sier det samme.

«Det synes å være på tide at partene lokalt, både ledere og tillitsvalgte, bør sette digitalisering på dagsorden.»

Når vi ber medlemmene vurdere om de tillitsvalgte har innflytelse på innføring av digitale verktøy svarer 12 prosent at de tillitsvalgte har mye innflytelse. Her er de i stor grad på linje med de tillitsvalgte, 16 prosent rapporterer om mye innflytelse på innføring av digitale verktøy.

Når det gjelder overvåking av de ansatte ved hjelp av digitale verktøy, svarer 12 prosent at de tillitsvalgte har mye innflytelse. Litt flere, 20 prosent, av de tillitsvalgte mener de har mye innflytelse på dette. Digitalisering er, ved siden av klima, den saken som tillitsvalgte har minst innflytelse på.

Resultatene vår viser altså lite engasjement både fra medlemmer og tillitsvalgte til tross for at omfanget av digitalisering er betydelig.

Mye frustrasjon og større forskjeller mellom ansatte

Det er også en betydelig andel av arbeidstakerne som er enige i at digitaliseringen fører til mye frustrasjon blant de ansatte (40 prosent) eller at digitalisering fører til at det blir større forskjeller mellom de ansatte (35 prosent). 41 prosent mener at digitaliseringen fører til at man bruker mer tid på rapportering.

«40 prosent av de spurte i Medbestemmelsesbarometeret er enige i at virksomheten er avhengige av eksterne konsulenter i digitaliseringsprosessene.»

Hvorfor interessen for digitalisering er så lav blir dermed et svært viktig spørsmål. Aktivt partssamarbeid er en forutsetning for gode omstillingsprosesser, noe det finnes mange gode eksempler på.

Digitalisering er en omstillingsprosess og både de ansatte og de tillitsvalgte skal – etter lov og avtaleverket – ha en rolle i slike prosesser.  

Stort potensial for økt samarbeid

Med bakgrunn i våre funn er det særlig to spørsmål som bør diskuteres. Skyldes den manglende interessen at digitaliseringsprosessene går så greit og smertefritt at tillitsvalgte bør prioritere å bruke kreftene på andre ting?

Eller er svarene et uttrykk for avmakt blant medlemmer og tillitsvalgte, at de mangler kunnskap og evne til å gå inn i prosessene? Kan det tenkes at dette også gjelder mange ledere og at digitaliseringsprosessene blir styrt av eksterne konsulter som setter både ledere og tillitsvalgte på sidelinjen?

40 prosent av de spurte i Medbestemmelsesbarometeret er enige i at virksomheten er avhengige av eksterne konsulenter i digitaliseringsprosessene, mens 25 prosent er uenige.

Resultatene tyder uansett på at det er et stort potensial for økt partssamarbeid om digitalisering av norsk arbeidsliv. Mye godt arbeid er gjort sentralt og i forbund, men det synes å være på tide at partene lokalt, både ledere og tillitsvalgte, bør sette digitalisering på dagsorden.