Synspunkt | Hans-Erik Skjæggerud: YS krever en mer rettferdig strømstøtteordning

Hans-Erik Skjæggerud er valgt leder av arbeidstakerorganisasjonen YS.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: «Strømstøtteordningen skal treffe generelt», sa regjeringen under sin pressekonferanse i midten av februar. YS applauderer at strømstøtten forlenges ut 2024, og at den økes. Vi mener imidlertid at ordningen som regjeringen presenterer nå, ikke er sosialt rettferdig. Selv om støtten er økt, er den langt fra god nok!

Ikke målrettet nok

De høye strømprisene har lenge vært en stor økonomisk belastning for mange private husholdninger. Strømstøtteordningen, slik den har vært, og den som videreføres, er ikke målrettet nok mot de som har lavest inntekt, altså de som trenger den mest.

Strømregningene er særlig belastende for husholdninger med lav inntekt. De lavtlønnede betaler en høy andel av sin lønn til strøm, mens høytlønnede jevnt over bruker en lavere andel på strømregningen.

SSB-analyser har vist at de som er øverst på inntektsskalaen, får over dobbelt så mye i strømstøtte som de som er nederst. Slik skal det ikke være! Vi forventer en mer sosial støtteordning fra regjeringen.

Gode kraftinntekter

Staten har store inntekter fra kraftinntekter, og det er rimelig at de sørger for at folk flest får nok støtte til et vanlig strømforbruk slik at de kan leve gode liv. Nå som prisene på strøm, mat, renter og drivstoff stiger, er det stadig flere som sliter med å få lønna til å strekke til. Forskjellene blir stadig større i Norge. Det bekymrer meg.

Fjerner insentiv om å spare strøm

YS krever at grunnforbruket kompenseres godt. Strømforbruk utover normalt nivå, mener vi derimot at kan være markedspriset. Da får vi mer energisparing, som vi trenger i det grønne skiftet.

Slik strømstøtten har fungert til nå, med støtte beregnet ut fra gjennomsnittsprisen hver måned, hadde husholdningene insentiv til å bruke strøm når den er billig, og spare når den er dyr. Med de nye endringene fra regjeringen fjernes nesten hele insentivet til å spare strøm.

«SSB-analyser har vist at de som er øverst på inntektsskalaen, får over dobbelt så mye i strømstøtte som de som er nederst. Slik skal det ikke være!»

Samtidig sier regjeringen at de ikke vil innføre makspris, fordi det kan true forsyningssikkerheten vår. På bakgrunn av dette er det vanskelig å forstå hvorfor regjeringen foreslår en omlegging til støtte på 90 prosent time for time, som vil fungere nesten som en makspris. 

YS ønsker å frikoble støtte og bruk. Altså vil alle ha insentiv til å spare, samtidig som den sosiale profilen blir bedre og forskjellene mindre. 

Ikke smør lønnsoppgjøret med strømstøtte!

YS advarer regjeringen mot å koble strømstøtten opp mot lønnsoppgjøret, slik enkelte har gått i bresjen for. Andelen av verdiskapingen som havner i arbeidstakernes hender, har gått ned i en del bransjer, mens eierne tar ut mer av verdiskapingen. Økt strømstøtte fra regjeringen bør ikke frita eierne og arbeidsgiverne fra å dele verdiskapingen med lønnsmottakerne der det er rom for det.

Oppgjøret partenes ansvar

Lønnsoppgjørene er partene i arbeidslivet sitt ansvar, og strømstøtten må sees uavhengig av lønnsoppgjøret. YS viser moderasjon og måtehold når det går trått i norsk økonomi. Det er rett og rimelig at arbeidstakere få igjen for det når økonomien går bedre.  

­