Synspunkt | Hans Christian Holte: Samle kreftene, ikke spre dem

Hans Christian Holte er ­Nav-direktør.

­Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Før Nav ble til i 2006, hadde vi tre ulike etater for arbeid, trygd og sosialhjelp. Da Stortinget en maidag i 2005 debatterte behovet for en reform på dette området, snakket mange om at oppdelingen gjorde mennesker, som trengte hjelp, til kasteballer.

Møtte en oppsplittet forvaltning

Daværende arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten (KrF) var én av dem.

– Jeg får altfor mange brev fra frustrerte medmennesker som opplever seg som kasteballer mellom offentlige kontorer. Altfor ofte får jeg høre om hvordan enkelte blir parkert på en stønad. De blir låst inne i en passiv ytelse, de kommer ikke videre i systemet mot aktivitet og arbeid. Dette vitner om en arbeids- og velferdsforvaltning som er oppsplittet og organisert på tvers av mange brukeres behov, sa Høybråten.

– Dette vitner om et system med for begrensede muligheter til å gi et helhetlig tilbud, der man setter inn riktig tiltak i rett tid. Og det vitner om en sektor som samlet sett hindrer mange brukeres aktive deltakelse og muligheten til å ta styring i eget liv. Det er dette som krever nye grep, mente han.

Hadde grunn til bekymring

Mange som deltok i debatten, hadde den samme bekymringen. Og de hadde grunn til å bekymre seg.

Analyser viste nemlig at mange brukere ble gående for lenge på passive stønader før de fikk aktiv hjelp. De viste at brukere møtte en oppsplittet forvaltning som ikke møtte behovene deres.

Dette var de viktigste årsakene til at et bredt flertall på Stortinget gikk inn at de tre etatene skulle slås sammen til en. Det skulle bli en dør inn til velferdstjenestene i stedet for tre. Målet var å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Målet var å gi brukerne bedre og mer helhetlige tjenester.

Slik ble Nav til.

 Oppstarten var krevende. Tre ulike etater, tre ulike kulturer og tre ulike funksjoner skulle slås sammen til én – i løpet av kort tid. Utfordringene var mange, og en del av dem preger Nav fortsatt.

Tilbake til tre etater?

Det har vært debatter om sammenslåingen skjedde for raskt og ikke var godt nok forberedt. Den siste tiden er det blitt diskutert om vi bør vende tilbake til de tre etatene med de tre dørene.

Argumentene for å gjøre det, er kritikk som er blitt rettet mot Nav om at vi møter mennesker med mistillit og krav om dokumentasjon i stedet for å møte dem med tillit og gi dem den hjelpen de trenger. Dette er kritikk som vi tar på stort alvor.  

«For å få tillit, må vi gi tillit.»

Brukerundersøkelsene av de statlige tjenestene våre viser at et stort flertall er fornøyd med måten vi møter dem på. Men de som er minst fornøyd, er de som trenger mest hjelp.

Vi vet at noen av dem som tar kontakt med oss, opplever tjenestene som lite helhetlige og kravene om dokumentasjon som uttrykk for manglende tillit. Vi jobber målrettet for å bli bedre på dette området.

I Navs nye virksomhetsstrategi er bedre og mer helhetlig hjelp til dem med store og sammensatte behov én av de viktigste ambisjonene. For å lykkes med dette, må vi bli flinkere til å samhandle internt og møte brukere med sammensatte behov.

Tillitsreformen

I tillitsreformen, som vi nå jobber med å sette ut i livet, er målet at de ansatte skal få tid og tillit til å finne fram til løsninger, sammen med brukerne. For å få tillit, må vi gi tillit.

Vi vet at det store flertallet som tar kontakt med oss, er opptatt av å gjøre rett og at de er redde for å gjøre feil. Møtene med dem skal ha dette som utgangspunkt. Det skal også prege språket vi bruker i brevene og skjemaene våre.       

Vi kan gjerne debattere om det var riktig å opprette Nav, men da bør ikke bare debatten handle om det Nav skal bli bedre på, men også om det vi er gode på.

Utgjør en tredjedel av statsbudsjettet

Vi forvalter en tredjedel av statsbudsjettet. Det store flertallet av dem som har rett på ytelser fra oss, får pengene sine rett inn på konto til faste tider.

Vi mottar rundt fem millioner søknader om ulike former for ytelser hvert år. Rundt 300.000 mennesker får til enhver tid arbeidsrettet oppfølging fra oss. I fjor hjalp Nav nesten 22.300 mennesker inn i arbeid.

«Vi vet at det store flertallet som tar kontakt med oss, er opptatt av å gjøre rett og at de er redde for å gjøre feil.»

Mange av dem som trenger Nav, har både behov for ytelser og hjelp til å komme i jobb. Noen trenger tilrettelegging på arbeidsplassen, noen trenger kompetanseheving og noen trenger behandling for fysiske eller psykiske lidelser. Derfor har vi styrket samarbeidet med arbeidsgivere, utdanningssektor og helsetjeneste.

I Trøndelag samarbeider Nav, utdanningssektor og arbeidsgivere om å gi unge, som ikke har fullført utdanning, mulighet til å ta fagbrev. I Viken har vi et yrkesrettet opplæringstilbud med arbeidspraksis for unge som ikke finner seg til rette i det tradisjonelle skolesystemet.

Nav-ansatte – altfor mistenksomme?

I den siste tidens debatt har Nav-ansatte ofte blitt framstilt som altfor mistenksomme og altfor lite hjelpsomme. Men det finnes veldig mange eksempler på engasjerte Nav-ansatte som gjør alt de kan for å hjelpe menneskene de er satt til å hjelpe.

Én av dem er jobbspesialisten Monika Persen som fant ut at jobbsøkeren Arne Lindmo var glad i å skrive, og greide å skaffe ham praksisplass i et lite forlag. Nå er Lindmo kritikerrost barnebokforfatter. Jeg ser og hører om lignende eksempler hver eneste dag. 

Behov for tett samarbeid

Forskning viser at Nav og helsetjenesten får flere ut i jobb når vi samarbeider. Det gjør vi allerede på noen områder.

Individuell jobbstøtte (IPS) er en rehabiliteringsmetode som innebærer at vi gir behandling og arbeidsrettet oppfølging i et tverrfaglig behandlingsteam. Målgruppen er pasienter med alvorlige til moderate psykiske lidelser og ruslidelser som ønsker å komme i arbeid.

«Vi kan gjerne debattere om det var riktig å opprette Nav, men da bør ikke bare debatten handle om det Nav skal bli bedre på, men også om det vi er gode på.»

Vi har nå et forsøk med Individuell jobbstøtte for unge mellom 16 og 30 år. Det er et tilbud for dem som strever psykisk eller har utfordringer med rus og som trenger hjelp for å komme tilbake til skolen eller jobben.

Antall unge uføre øker. Mange av dem har psykiske diagnoser. Hvis vi skal snu denne utviklingen, må Nav, helsetjeneste og utdanningssektor jobbe enda tettere sammen, og komme tidlig på banen.

Fornøyd med digitaliseringen

Vi har digitalisert mange tjenester og ser at brukerne våre er fornøyde med det. I dag kan folk søke om dagpenger fra sofakroken hjemme og sende søknaden om foreldrepenger fra bussen på vei til trening. Vi vil digitalisere og automatisere tjenester så langt det er mulig.

Målet vårt et at folk skal få pengene de har krav på helt automatisk, og at det skal være enkelt å søke hvis det er nødvendig. På samme tid må og skal vi være tilgjengelige for dem som skal søke om ytelser eller trenger hjelp og ikke kan bruke digitale verktøy.  

Har krevende oppgaver

Nav har store og krevende oppgaver. De kommer til å vokse seg enda større og mer krevende i årene som kommer. Endringene i arbeidslivet skjer stadig raskere. Nye jobber oppstår og gamle forsvinner.

Vi som ble født for et halvt århundre siden, tok en utdannelse som vi regnet med skulle vare livet ut. Slik er det ikke lenger. Dagens og morgendagens arbeidstakere må være forberedt på å utvikle og utvide kompetansen sin gjennom hele yrkeslivet. Noen må kanskje ta en helt ny utdannelse for å få seg jobb.

Vi blir stadig flere eldre som lever lenger og har behov for pleie og omsorg, og stadig færre yngre som kan yte tjenestene det er behov for å betale det de koster. De offentlige budsjettene kommer til å bli strammere. Vi skal gjennom et grønt skifte som innebærer at vi må gjøre gamle ting på nye måter.

Fortsatt én dør inn

Dagens og morgendagens utfordringer møter vi best ved å samle kreftene. Ikke spre dem. Jeg tror ikke løsningen er å vende tilbake til de tre dørene og de tre etatene.

I stedet for å rive det vi har bygget de siste tjue årene, bør vi forbedre og renovere. Vi trenger fortsatt én dør inn og ett bygg for å hindre at mennesker blir kasteballer.  

Vi trenger fortsatt Nav.