Synspunkt | Grethe Hoviosen: Lundteigen, du tar feil!

­Grethe Karin Hoviosen er daglig leder ved Stiftelsen Valdresklinikken.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT:  Den rådende argumentasjonen er at alle private leverandører er kommersielle aktører – ute etter profitt til grådige eiere. Dette er feil. Vi må kunne forvente at stortingsrepresentanter klarer å differensiere.

Lundteigen retter sitt fokus på Modum Bad som ideell tilbyder med stor tillit og gode resultater gjennom svært mange år. Som tidligere ansatt vil jeg framheve den enestående nasjonale spisskompetansen Modum Bad har på områdene traumebehandling og spiseforstyrrelser.

Satsingen på familie- og samliv i et helhetlig fag- og forskningsmiljø innen psykisk helse er også viktig nasjonal kunnskapsproduksjon, samtidig som det gis en unik familiebehandling i skogene på Modum. Det vil være en tragedie for pasienter og kompetanseutvikling om Modum Bad må nedskalere.

Imidlertid overser Lundteigen at det blant private leverandører er flere ideelle aktører, organisert som ideelle næringsdrivende stiftelser, der ingen henter ut utbytte. Stiftelsen Valdresklinikken er én av disse nullprofittørene.

Jeg sluttet på Modum Bad for å ta over som daglig leder ved Valdresklinikken som siden 1991 har behandlet mennesker med sammensatt rusavhengighet og lettere psykiske lidelser.

Klinikken har, siden betalingen for familiebehandling forsvant under Solberg-regjeringa, gjort som Modum Bad – vi fullfinansierer tilbudet til familiemedlemmer uten diagnose. Tilbud om døgnbehandling til familier er snart utradert. De av oss som fortsatt prioriterer det, gjør det fordi vi vet at dette er avgjørende for å forebygge alvorlige psykiske lidelser hos barn og unge, og det styrker effekten av behandlingen for de voksne.

«Lundteigen overser at det blant private leverandører er flere ideelle aktører, organisert som ideelle næringsdrivende stiftelser, der ingen henter ut utbytte. Stiftelsen Valdresklinikken er én av disse nullprofittørene.»

Pasienter med rusavhengighet trenger også behandling for psykiske lidelser. Valdresklinikken har svært gode resultater som kan ses i sammenheng med en tverrfaglig behandlingsmodell, utviklet gjennom tre tiår. Vi var leverandører til flere fylkeskommuner før helseforetakene ble etablert. Deretter har vi vært avtalepartner med tre Regionale Helseforetak (RHF).

Fra mitt ståsted ser det ut til at RHF-ene er gitt makt som kan fravike alle politiske ambisjoner. Regjeringsplattformen og statsrådens oppdragsbrev for 2023 slår fast at den politiske målsetningen er at «regjeringen vil støtte opp om ideell sektor og ideelle tilbydere i helse- og omsorgssektoren, og frivillige og ideelle tilbydere på helse- og omsorgsfeltet må sikres gode rammevilkår og forutsigbar drift».

Disse ambisjonene er lite verdt når RHF-ene kan prioritere slik de ønsker. Da vet vi at svake pasientgrupper taper, og erfarer at sparekniven rammer private avtaleparter hardt.

Det er i denne sammenhengen at den raske avviklingen av fritt behandlingsvalg (FBV) med stor sannsynlighet fører til en rasering av gode behandlingsmiljøer. FBV-plassene ser ikke ut til å bli erstattet med utvidelser for private avtaleparter. Modum Bad og Valdresklinikken er to av aktørene dette rammer. Vi må avvente ordinær konkurranse om levering til Helse Sør-Øst med virkning fra januar 2025.

Den raske avviklingen av fritt behandlingsvalg rammer pasienter og familiene deres så dramatisk at liv går tapt. Avviklingen var uforberedt, og framstår som en politisk vind der differensiering blant de private aktørene ikke ble hensyntatt.

«Den rådende argumentasjonen er at alle private leverandører er kommersielle aktører – ute etter profitt til grådige eiere. Dette er feil. Vi må kunne forvente at stortingsrepresentanter klarer å differensiere.»

I argumentasjonen for den raske avviklingen av FBV slo statsråden fast «at pasientene fremdeles skal ha rett til å velge behandlingssted». At pasienter kan velge, stemmer ikke med realitetene. Realiteten er at valgfriheten begrenses av et rigid regelverk, styrt av terskelverdier.

Valdresklinikken har siden nyttår mottatt nærmere 40 henvisninger som vi ikke har kunnet imøtekomme fordi vi har fylt våre avtaleplasser med Helse Sør-Øst.

Enkelt forklart er det slik at Sør-Øst ikke kan utvide antall plasser fordi samlet kjøp overskrider styrende terskelverdier. Gjesteplasser til pasienter fra andre helseforetak avhenger av at vi har ledige avtaleplasser med HSØ. Ergo er vi låst til få antall avtaleplasser, selv om vi har kapasitet til det dobbelte.  

For Valdresklinikken innebærer dette at vi må avvikle driften i løpet av få måneder.

Vi satset på at godkjenning som FBV-leverandør kunne redde oss fram til 2025 da vi fra sist nyttår mistet halve driftsgrunnlaget. Som eneste leverandør ble vi avskåret ved ny anskaffelse i Helse Vest da de vedtok at «alle behandlingseiningar skal vere lokalisert i Helse Vest sitt geografiske område...». Helse Midt-Norge har gjort tilsvarende, og konsekvensen av at RHF-ene kan «gjøre som de vil», er at pasienter ikke lenger kan velge behandlingstilbud de har tro på.

«Den raske avviklingen av fritt behandlingsvalg rammer pasienter og familiene deres så dramatisk at liv går tapt. Avviklingen var uforberedt, og framstår som en politisk vind der differensiering blant de private aktørene ikke ble hensyntatt.»

Slik jeg ser det, er det flere alvorlige svakheter i dagens regelverk om offentlige anskaffelser. Alvorligst er det at kvalitet og behandlingsresultat ikke etterspørres. Heller ikke de siste anskaffelser fra RHF-ene konkretiserte krav til evaluering og dokumentasjon.

Vi som jobber i feltet, vet at store summer går til samme pasient som befinner seg i et «svingdørs-system» der avkrysning for tildelt behandling har lite med resultat å gjøre.

Mange av oss har etterspurt fokus på faglig innhold og resultater, og er enig i en opprydning blant leverandører. Med eneveldige helseforetak, som styrer prioriteringer og unnlater «å utnytte handlingsrommet i anskaffelsesregelverket for å prioritere ideelle tjenesteytere og langsiktige avtaler basert på kvalitet», vil flere gode behandlingstilbud snart være historie.

Stiftelsen Valdresklinikken har kapasitet til 25 pasienter, men 11 avtaleplasser. For ny konkurranse med HSØ var målet en vesentlig utvidelse. Dessverre har vi, som en ideell stiftelse og mellomstor bedrift i distriktet, ingen solid buffer som kan sikre driften til 2025. De ekstremt store strømutgiftene uten kompensasjon, prisvekst og år med pandemi har redusert vår egenkapital, og vi har ingen sterk eier i ryggen.

«Slik jeg ser det, er det flere alvorlige svakheter i dagens regelverk om offentlige anskaffelser. Alvorligst er det at kvalitet og behandlingsresultat ikke etterspørres.»

Vi er selvsagt opptatt av arbeidsplassene våre. MEN størst er bekymringen for at rusavhengige og deres familier, som søker seg til Valdresklinikken på grunn av gode resultater og klare mål om rehabilitering til et aktivt samfunnsliv og gode familierelasjoner, skal miste håpet.

Det foregår alvorlige krenkelser og diskriminering blant pasientgrupper i velferds-Norge. Spesialisert døgnbehandling innen rus og psykisk helse er dramatisk redusert siden 2015, og kommunene pålegges ansvar for omfattende behandlingsbehov distriktene ikke vil kunne håndtere.

«Min oppfordring er at Lundteigen, og andre med engasjement for god behandling, pusser brillene og bretter opp ermene for umiddelbart å stanse nedleggelser blant nullprofittørene.»

Vi VET at det tar minst tre år å etablere nye behandlingsmiljøer. Min oppfordring er at Lundteigen, og andre med engasjement for god behandling, pusser brillene og bretter opp ermene for umiddelbart å stanse nedleggelser blant nullprofittørene. Regjeringa må bruke makta si overfor helseforetakene.

Vi må kunne forvente at regjeringens uttalte mål om å videreutvikle det gode samarbeidet med ideelle aktører innenfor helse- og omsorgssektoren, blir fulgt opp av helseforetakene når tilleggsbevilgningene i milliardstørrelse realiseres i revidert nasjonalbudsjett.