Synspunkt | Glenn Agung Hole: Digitalisering i Kasakhstan – en analyse av muligheter og utfordringer
Glenn Agung Hole jobber som konsulentdirektør i SopraSteria og foreleser ved Høyskolen i Molde i digital forretningstransformasjon.
Lyst til å sende oss et innlegg? Epost-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no
SYNSPUNKT: Nylig deltok jeg på to betydningsfulle konferanser, Astana International Finance Days (AIFD) og Astana International Forum (AIF). Konferansene samlet 3.000 deltakere og 200 talere fra mer enn 70 land. Blant deltakerne ved AIF var internasjonale toppledere, inkludert statsledere og representanter fra internasjonale organisasjoner som IMF, UNESCO, OSSE, WTO.
AIFD ga meg muligheten til å delta i diskusjoner om et svært relevant tema i dagens verden: «Hvordan menneskelig kapital driver innovasjoner – bygging av samarbeid innen økosystemer.» Denne tematikken blir stadig viktigere i vår tid. Vi innser stadig mer at menneskelig kapital, som refererer til ferdigheter, kunnskap og erfaringer folk bringer med seg, er avgjørende for innovasjon.
Våre utdanningsinstitusjoner må anerkjenne og handle i tråd med denne forståelsen. De bør fungere som inkubatorer for innovasjon og fremme en kultur som oppmuntrer til eksperimentering, kreativitet og divergerende tenkning. Standardisering og konformitet er ikke lenger tilstrekkelig i dagens verden. Vi trenger kreative tenkere, problemløsere og innovatører som kan tilpasse seg endring.
Samarbeid på tvers
Innovasjon skjer sjelden i isolasjon. Det oppstår ofte gjennom samarbeid mellom ulike mennesker som bringer med seg unike perspektiver og ferdigheter.
Det er viktig å utnytte potensialet i vår menneskelige kapital fullt ut. Dette betyr å skape økosystemer der ingeniører kan lære av kunstnere, forskere og sosialarbeidere, for å skape virkelig innovative løsninger.
Dialogen og debattene på AIFD understreket betydningen av denne endringen i forståelse, spesielt for utdanningsinstitusjoner som skoler og akademiske institusjoner. Vi må transformere våre utdanningssystemer slik at de ikke bare setter søkelys på standardisering, men også fungerer som sentrale knutepunkter for innovasjon og identifisering av nye muligheter.
Selv om standardisering kan være nyttig i visse sammenhenger, kan det hemme kreativitet og innovasjon når det blir den dominerende modellen. Den tradisjonelle utdanningsmodellen vektlegger ofte pugging og standardiserte tester, og verdsetter konformitet fremfor originalitet.
Læring av feil = innovasjon
I vår stadig skiftende og sammenkoblede verden er det imidlertid de kreative tenkerne, problemløserne og de som kan tilpasse seg og innovere. Vi må skape et miljø der feil er akseptert og læring fra feil er en vital del av innovasjonsprosessen. Vi bør oppmuntre våre studenter til å utfordre eksisterende normer, stille spørsmål ved etablert kunnskap og gå sine egne veier. Videre må verdien av samarbeid innen økosystemer, enten det er innen utdanning, næringsliv eller samfunn, anerkjennes.
Dialogen og diskusjonene på AIFD har vært svært opplysende og har ytterligere forsterket forståelsen av at vår menneskelige kapital er vår mest verdifulle ressurs.
Kasakhstan har et høyt nivå av digitalisering, og regjeringen har satt søkelys på digital innovasjon. I en samtale med Kasakhstans minister for digital utvikling, innovasjon og romfartsindustri, Bagdat Mussin, 8. juni, ble det diskutert hvordan landet har oppnådd en betydelig økning i digital økonomi de siste fem årene – fra 20 til 82 prosent.
Smarttelefonens sentrale rolle
Digitaliseringen har gjort det mulig for folk å erstatte fysiske ID-kort og pass med digitale alternativer. Dette gjelder også medlemskort på treningssentre og andre steder, da alt er koblet til et felles system. Det er nå mulig for alle andre å bekrefte sin identitet ved å skanne din ID QR-kode på smarttelefonen din, noe som hindrer identitetssvindel, ifølge ministeren. Smarttelefoner spiller en sentral rolle i digitaliseringen i Kasakhstan.
I Kasakhstan er det nesten umulig å bestille en taxi uten en mobilapplikasjon. Selv om sjåførene godtar kontanter, er den mobilbaserte transaksjonsplattformen Kaspi den mest vanlige betalingsmetoden.
«Digitaliseringen har gjort det mulig for folk å erstatte fysiske ID-kort og pass med digitale alternativer. Dette gjelder også medlemskort på treningssentre og andre steder, da alt er koblet til et felles system.»
Ministeren understreket at regjeringen ikke planlegger å utelukke kontanter fra transaksjoner, men snarere motivere folk til å bruke digitale betalingsmetoder. Overgangen til en digital økonomi har gjort det mulig for den kasakhstanske regjeringen å innføre et digitalt skattesystem, der mange mennesker nå betaler skatt via smarttelefonene sine.
Implementeringen av den digitale agendaen startet før koronapandemien, men den har bidratt til å akselerere utviklingen. Alle offentlige tjenester i Kasakhstan er nå tilgjengelige digitalt.
I Europa øker frekvensen av internasjonale hackerangrep. Dette skaper bekymring knyttet til digitalisering, spesielt når borgernes opplysninger er sentralisert på ett sted.
Landets sikkerhetsmyndigheter har vist betydelig dyktighet innen nettsikkerhet, kommenterte ministeren. Ministeren refererte også til Global Cybersecurity Index, initiert av International Telecommunication Union, et spesialisert organ under FN som setter søkelys på informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
Lavere cybersikkerhet i Norden enn i Kasakhstan
Kasakhstan rangeres som nummer 31 på listen over land med best nettsikkerhet ifølge dette indekset. Flere europeiske land, som Danmark (32. plass), Kroatia (33. plass), Sverige (42. plass) og Irland (46. plass), har lavere cybersikkerhet enn Kazakhstan. Dette viser utfordringene knyttet til cybersikkerhet i en digitalt drevet verden.
Kasakhstan har klart å integrere ulike offentlige og private systemer gjennom samarbeid mellom offentlige og private aktører. Dette er et resultat av inkluderende samarbeid for å oppnå felles mål. Offentlige institusjoner gir regulatorisk og infrastrukturell støtte, mens private selskaper driver innovasjon og teknologisk utvikling.
Kasakhstans suksess med integrasjon av teknologiske systemer kan være en modell for andre land som ønsker å forbedre sine digitale infrastrukturer.
«Kasakhstan er det eneste landet der man kan få en boliglånavtale samme dag, digitalt selvfølgelig.»
I Kasakhstan må innbyggere gi tillatelse for å koble alle tjenester sammen. Hvis man ikke ønsker at digitale plattformer skal ha all data om seg, kan man enkelt velge å ikke gi samtykke. Da vil dataene ikke deles med noen. Imidlertid må man, for å få visse tjenester, fremdeles besøke forskjellige kontorer og håndtere papirdokumentasjon på en «tradisjonell» måte.
Mussin påpekte dessuten at nesten alle bankplattformer i Kasakhstan er innlemmet i den elektroniske tjenesten, der innbyggere må få et identifikasjonsnummer for å få tilgang.
Mussin påpekte også at Kasakhstan er det eneste landet der man kan få en boliglånavtale samme dag, digitalt selvfølgelig. Han forklarte også at Kasakhstan tillater digitalt ekteskap. Mussin la vekt på betydningen av smarttelefoner i digitaliseringsprosessen i Kasakhstan.
Han fremhevet at 13 av 19 millioner innbyggere i landet bruker smarttelefonene sine til daglige tjenester. Et konkret eksempel, han nevnte, var hvordan informasjon knyttet til en nyfødt baby og økonomiske stønader automatisk blir sendt til sosialtjenesten, og staten overfører penger til morens bankkonto.
Dette viser at Kasakhstan har oppnådd suksess i integreringen av ulike tjenester og forenkling av prosesser ved hjelp av smarttelefoner.
«13 av 19 millioner innbyggere i Kazakhstan bruker smarttelefonene sine til daglige tjenester.»
På spørsmål om nedbemanningen av den tradisjonelle offentlige sektoren i Kasakhstan de siste årene, svarte Mussin at målet ikke er å nedbemanne, men heller å justere og flytte kompetanse fra tradisjonelle offentlige oppgaver til teknologisk kompetanse. Målet er å øke den offentlige driftseffektiviteten i landets tjenestesektor.
Verdifull innsikt for andre land
Kasakhstans erfaringer og suksess innen digitalisering og samarbeid mellom offentlige og private aktører gir verdifull innsikt for andre land som ønsker å utvikle sin digitale infrastruktur. Kontinuerlig tilpasning av lovgivningen og en helhetlig tilnærming er avgjørende for å møte utfordringene og mulighetene som den teknologiske utviklingen bringer.
Samtidig er det viktig å lære av ulike tilnærminger og finne inspirasjon for å forbedre samfunnsoppdraget og oppgavene til landets innbyggere. Gjennom kunnskapsutveksling på tvers av landegrenser kan vi styrke den globale digitale utviklingen mot en mer digital og bærekraftig fremtid.