Synspunkt | Glenn Agung Hole: Norges bærekraftige framtid – skap mer inkluderende og rettferdige samfunn

Dr. Glenn Agung Hole jobber som konsulentdirektør i SopraSteria og foreleser ved Høyskolen i Molde i digital forretningstransformasjon. Han er dessuten styreleder i Sustinentia.

Lyst til å sende oss et innlegg? Epost-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Som EU øker fokuset på sosial bærekraft gjennom sin sosiale taksonomi, er det avgjørende at Norge holder tritt med denne utviklingen, selv om landet ikke er medlem av EU.

Sosial bærekraft i Norge handler om å skape robuste, sunne samfunn der innbyggere har mulighet til å leve gode liv. Dette krever en vektlegging av sosial rettferdighet, inkludering og like muligheter, og omfatter verdige arbeidsforhold, tilgang til grunnleggende tjenester som helse og utdanning, og beskyttelse av menneskerettigheter.

Kan bli global leder innen sosial bærekraft

Med sin sterke økonomi og høye levestandard har Norge et enormt potensial til å bli en global leder innen sosial bærekraft. Landet har allerede en solid grunnmur gjennom sin tradisjon for sosialt ansvar.

Ved å integrere prinsippene i EUs sosiale taksonomi kan Norge videreutvikle sin tilnærming til sosial bærekraft.

Inkludering og rettferdighet bør imidlertid ikke begrenses til bestemte befolkningsgrupper. Alle grupper i samfunnet, inkludert personer med nevrodiversitet, de med fysiske og psykiske funksjonshemninger, innvandrere og eldre må inkluderes.

Behov for mangfold

Nevrodiversitet og funksjonshemning representerer et viktig mangfold i samfunnet. Det er nødvendig å anerkjenne og verdsette de unike evnene og bidragene fra personer med ulike nevrologiske tilstander og funksjonshemninger.

Norge kan forbedre sosial bærekraft ved å tilrettelegge for arbeidsplasser, utdanning og offentlige rom, og bekjempe diskriminering og stigma knyttet til disse gruppene.

Videre er innvandring en kritisk komponent i sosial bærekraft. Selv om det er etterspørsel etter kompetanse, blir mange kvalifiserte innvandrere holdt utenfor arbeidsmarkedet på grunn av strukturelle barrierer som diskriminering, språkutfordringer og manglende anerkjennelse av utenlandske kvalifikasjoner.

Norge må derfor etablere systemer som anerkjenner og utnytter innvandreres kompetanse for å skape et mer inkluderende samfunn.

«Selv om det er etterspørsel etter kompetanse, blir mange kvalifiserte innvandrere holdt utenfor arbeidsmarkedet på grunn av strukturelle barrierer som diskriminering, språkutfordringer og manglende anerkjennelse av utenlandske kvalifikasjoner.»

Aldersdiskriminering er også en betydelig utfordring som må adresseres.

Med en aldrende befolkning og økende forventet levealder, er det avgjørende å sikre inkludering og anerkjennelse av eldre arbeidstakere. De har betydelig erfaring og kompetanse, men blir ofte oversett eller valgt bort i arbeidsmarkedet på grunn av stereotyper og mangel på tilpasning.

Bekjempelse av aldersdiskriminering, tilrettelegging for eldre arbeidstakere og endring av samfunnets holdninger til aldring er nødvendige skritt for å skape et mer inkluderende og bærekraftig samfunn.

For å styrke tilnærmingen til sosial bærekraft, er det flere tiltak Norge bør vurdere. Disse inkluderer integrering av sosial bærekraft i nasjonal politikk, samarbeid med EU om bærekraftige initiativer, støtte til bedrifter i deres praksis av sosial bærekraft, økt bevissthet rundt sosial bærekraft gjennom utdanning og samfunnsengasjement, og investering i forskning og utvikling for sosial bærekraft.

«Bekjempelse av aldersdiskriminering, tilrettelegging for eldre arbeidstakere og endring av samfunnets holdninger til aldring er nødvendige skritt for å skape et mer inkluderende og bærekraftig samfunn.»

Sosial bærekraft handler om å skape samfunn der alle innbyggere har lik mulighet til å trives. Ved å omfavne prinsippene i EUs sosiale taksonomi, kan Norge sikre at det fortsatt kan være en foregangsnasjon innen bærekraft. Dette inkluderer anerkjennelse og inkludering av alle grupper i samfunnet – fra nevrodiverse individer og personer med funksjonshemninger, til innvandrere og eldre.

Sosial innovasjon og teknologi

Teknologi og sosial innovasjon har også en viktig rolle å spille i å fremme sosial bærekraft. Teknologisk innovasjon kan brukes til å takle sosiale utfordringer, og ikke bare gi økonomisk gevinst.

Med teknologiske fremskritt, som har gjort fjernarbeid mulig, kan dette være spesielt gunstig for personer med funksjonshemninger, nevrodiverse individer og eldre arbeidstakere.

«Ved å bygge et bærekraftig samfunn som respekterer, feirer og utnytter det enorme mangfoldet av talent, kompetanse og erfaring som befolkningen tilbyr, kan Norge være et foregangsland for en sosialt bærekraftig fremtid.»

Nå er det på tide å ta det neste skrittet mot en mer inkluderende og sosialt bærekraftig fremtid. Dette krever mer enn bare «flere hender og hoder». Det krever en forpliktelse til å utnytte de hender og hoder som allerede er tilgjengelige, men som forblir utenfor arbeidslivet på grunn av ulike barrierer.

Ved å bygge et bærekraftig samfunn som respekterer, feirer og utnytter det enorme mangfoldet av talent, kompetanse og erfaring som befolkningen tilbyr, kan Norge være et foregangsland for en sosialt bærekraftig fremtid.