Synspunkt | Fredrik Syversen: Kunstig intelligens – frelse eller endetid?

Fredrik Syversen er direktør i strategi- og forretningsutvikling i IKT-Norge.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Norges svar på hvordan vi både skal kontrollere og nyttiggjøre KI, blir en test på hvordan vi som samfunn takler overgangen til den såkalte 5. industrielle revolusjon. Jeg spurte vår alles nye venn ChatGPT hva den mente om «Industri 5.0».

Svaret var som følgende: Industri 4.0 var preget av automatisering, digitalisering og integrering av avanserte teknologier som kunstig intelligens (AI), maskinlæring, internett av ting (IoT) og robotikk. Industri 5.0 bygger videre på disse teknologiene og fokuserer på samarbeid og samspill mellom mennesker og maskiner.

Mindre behov for kodere? 

KI vil være den sentrale faktoren i det meste av alt som bygges av ny teknologi. Allerede i dag rapporteres det om at over 50 prosent av ny kode skrives av KI. Dette er ventet å akselerere.

Dette vil bidra til at presset på tilgangen på koderne kanskje avtar noe. Samtidig vil de som har kompetanse på såkalt «Prompt engineering» bli ekstremt etterspurt.

Men hva er det egentlig din nye kollega, som jobber med dette, gjør? Hen arbeider med å stille de gode spørsmålene til KI-en. Klarer man å stille de gode spørsmålene, så får du mye bedre svar som gir større verdi.

I tillegg er en «prompter» en slags personlig trener for KI-en. De gode spørsmålene trener KI-en til å bli bedre og mer presis i forhold til hvilke funksjoner vi som virksomheter trenger hjelp til. 

Det geopolitiske spillet

Utviklingen av KI har pågått i mange tiår, men de store sprangene har vi som befolkning først merket de siste årene. Dette har gitt de store teknologispillerne potensielt mer å vinne og likeså mer å tape. Det betyr at teknologi i enda større grad er kommet på den geopolitiske agendaen.

KI vil være den viktigste innsatsfaktoren i fremtidig utvikling av helsesektoren, utdanningssektoren, og ikke minst forsvarssektoren. Tilgang til den presumptivt beste løsningen oppleves som sterkt konkurransefortrinn innenfor alle disse sektorene.

De viktigste spillerne finner vi i USA og Kina, med Europa halsende etter. Ransomware, valgpåvirkning, spyware, IP-tyveri og angrep på kritisk infrastruktur er oftere fremme i nyhetsbildet. Aktørene er like ofte stater som kriminelle, og våpnene er KI.

Bør Europa og USA søke sammen

Norge arrangerer årlige delegasjoner til SXSW i Austin TX (USA), kanskje den fremste teknologifestivalen i verden. Her overvar jeg en diskusjon mellom den amerikanske teknologi-ambassadøren Nathaniel Fick og William Hurd, tidligere CIA-agent og kongressrepresentant, som handlet om i hvilken grad diplomatiet må på banen for «å redde internett», for ikke å si verden.

Mye av diskusjonen gikk på at det fremover vil være en kamp mellom én eller flere: KI-er som vil angripe og én eller flere KI-er som vil beskytte, og at det alltid vil være et kappløp om denne utviklingen.

Diskusjonen gikk også på nødvendigheten av at USA og Europa fant sammen. Amerikaneren oppfattet den europeiske skepsisen til datadeling med USA som en strategisk fordel for Kina, og nødvendigheten av å finne sammen over dammen som spesielt viktig fremover. 

KI gir stadig nye bruksområder

KI har vært i bruk i helsesektoren lenge, men med den tilgjengeliggjøringen av KI som vi ser nå, utvikler bruksområdene seg hele tiden. Noen eksempler på bruksområder er:

• Diagnostisering av sykdommer og lidelser
• Forbedring av behandlingsprosesser og resultater
• Overvåking av pasienter og helsepersonell
• Utvikling av nye medisiner og behandlinger

KI kan også brukes til å analysere store mengder data for å identifisere mønstre og sammenhenger som kan være vanskelige å oppdage for mennesker.

Dette gjør at vi får bedre og mer presis behandling, hindrer feil og færre kirurgiske inngrep. Mange av de nye vaksinene, som nå utvikles mot kreft, er helt avhengig av ulike KI-løsninger i utviklingen. Feltet, som kalles «persontilpasset medisin», er helt avhengig av KI for å gi riktig medisin til riktig pasient mot hens spesielle sykdomsbilde.

Slik sett vil KI gi svaret på mange av de medisinske utfordringene vi står ovenfor fremover. I Norge har Helsedirektoratet et nasjonalt koordineringsprosjekt for KI som skal hjelpe og veilede helsetjenesten slik at den kan lykkes med å ta i bruk kunstig intelligens på en trygg måte.

Få kontroll på våre samlede data

Dette toget kan vi ikke hoppe av. Vi må derimot forsøke å komme foran i lokomotivet slik at vi kan være med på å styre feltet, det er IKKE gitt at det kun er store amerikanske selskaper, eller stater, som skal styre dette området. Vi bør kjenne vår besøkelsestid og ta kontroll over våre egne KI-lokomotiv.

Det første vi må gjøre, er å få kontroll på våre samlede data og tilgjengeliggjøre dette kontrollert for å utvikle våre egne KI-løsninger i Norge. Toget går nå!