Synspunkt | Christine Lundberg Larsen: Mulighetene i det grønne skiftet

­I Dagens Perspektiv 20. februar skrev jeg om Milton Friedmans doktrine, som møter stadig sterkere kritikk. Befolkningen forventer rett og slett et mer ansvarlig og transparent næringsliv.

3. mars fulgte Rasmus Reinvang opp med tilsvarende perspektiv på offentlige virksomheter. Og han siterte næringsminister Jan Christian Vestre: «Utnytter virksomheten mulighetene i det grønne skiftet, slik at vi kan nå målene om å omstille samfunnet?»

Norge ligger langt etter

Mitt umiddelbare svar er tja. Jeg ser mange positive initiativ og tiltak, både i offentlig og privat sektor. Men det er for lite og det går altfor sakte. Vi ligger langt etter budsjett for å nå målene for kutt i klimagassutslipp som vi har forpliktet oss til i Paris-avtalen. Vi har bare sju år på oss til å redusere klimagassutslippene med 25,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Altså må vi i Norge kutte minst 3,7 millioner tonn i året.

For de fleste fysiske produkter er mesteparten av klimagassutslippene (over 80 prosent) knyttet til selve produksjonsfasen. Omstilling til en sirkulær økonomi løser ikke hele klimakrisen, men en stor del av den.

Muligheter i det offentlige

Eierskapsmeldingen fra i fjor høst gjør at statlig eide virksomheter har fått endret sin formålsparagraf. Det handler om å redusere de negative konsekvensene fra virksomhetens aktiviteter, og øke de positive effektene og akselerere sin bærekraftige utvikling. Vi forventer at det vises konkret i deres operasjonelle aktiviteter, investeringer og prioriteringer.

Det offentlige kjøper inn varer og tjenester for over 600 milliarder kroner i året og har gjennom dette en enorm påvirkningskraft. En åpenbar mulighet som nå kommer for fullt, er at alle offentlige innkjøp vekter opp bærekraft og sirkulær økonomi til å telle minst like mye som pris.

Heldigvis finnes det lyspunkter: For eksempel har vi sett dette i en offentlig anskaffelse av kontormøbler til flere departementer. I anskaffelsen var en sirkulær løsning vektet 60 prosent og pris 40 prosent.

Veldig bra!

Et annet eksempel, som det er knyttet store forventninger til, er etableringen av Sirkulær ressurssentral. Dette initiativet har kommet i stand gjennom et spennende samarbeid mellom offentlige og private aktører. Sammen skal de skape et marked for ombruk av byggematerialer. 15. mars åpnet Sirkulær ressurssentral sitt utsalg for brukte byggevarer på Økern i Oslo. Ildsjelene bak har som ambisjon å endre norsk byggebransje for alltid.

Muligheter i det private

I den sirkulære regnskapsklyngen har vi de siste årene jobbet med mange spennende oppstarts-virksomheter med en sirkulær forretningsmodell.

Selskaper som Nødlysteknikk, som selger nødlys som tjeneste, parkdressen.no som leier ut parkdresser til barnehagebarn, Ope som lager kontormøbler av plast ryddet på strender og Grønvolds Bildemontering, som demonterer ødelagte biler, sørger for at 97 prosent går videre i nye verdikjeder. Disse skaper ny verdi for kundene og nye inntektskilder for bedriften, uten bruk av nye naturressurser.

I Europa er Remanufacturing – reproduksjon – big business. European Remanufacturing Council har som ambisjon å tredoble verdien av Europas reproduksjonssektor til 100 milliarder euro innen 2030.

Veien videre

Rasmus Reinvang peker i sin kronikk på behovet for bedre rapportering og økt fokus på integrering av bærekraft i offentlige så vel som private virksomheter. Jeg er helt enig i at det er naturlig å forvente at de offentlige virksomhetene går foran som gode eksempler, og det samme gjelder selskaper med staten på eiersiden.

Det er avgjørende at myndighetene innfører felles krav og rapporteringsstandarder, sånn som det er for finansiell rapportering. Det er først når både den finansielle rapporteringen og den ikke-finansielle rapporteringen er underlagt felles standarder og metoder, at vi sikrer gjennomsiktighet og sammenlignbarhet.

Gir strategiske fordeler

I den sammenheng er det viktig å minne om at rapportering av bærekraft er mer enn bare et klimaregnskap. En helhetlig rapportering bidrar til at interessentene bedre forstår hvordan virksomheten produserer sine varer og tjenester, hvilke effekter aktiviteten har på klima, miljø og sosiale forhold.

«Rapportering av bærekraft er mer enn bare et klimaregnskap.»

Det blir altså mulig å danne seg et helhetlig bilde av hvor godt virksomheten drives, med tanke på både mennesker, miljø og økonomistyring. Ved å bringe åpenhet gjennom rapporteringen, er virksomhetene med på å skape en bedre og bærekraftig verden.

Virksomheter som jobber strukturert med rapportering av bærekraft erfarer at det gir strategiske fordeler ved å bidra til å:

• sette en visjon og strategi.
• motivere ansatte.
• behandle risikoer.
• bygg omdømme og tillit.

Helhetlig rapportering av bærekraft er en prosess som starter med at man kartlegger sine interessenter og gjør en vesentlighetsanalyse – basert på virksomhetens viktigste påvirkninger på økonomi, miljø og mennesker i og utenfor virksomheten.

Resultatet av prosessen er en rapport der organisasjonen offentliggjør informasjon om disse påvirkningene og hvordan man administrerer dem. Dette forbedrer åpenheten, øker organisasjonens ansvarlighet og hjelper alle interessenter med å ta informerte beslutninger om organisasjonens innvirkning på bærekraftig utvikling.