Synspunkt | Christian Winther Farstad: Bak enhver vellykket kunstner står en god leder. Eller?

­Christian Winther Farstad er førsteamanuensis Høyskolen Kristiania, Institutt for ledelse og organisasjon.

­Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Har du tenkt på hva som skal til for å lage en operaforestilling? Selv om vi nok først tenker på menneskene på scenen, er det langt flere mennesker bak.  

Uavhengig av oppgavene de utfører, jobber alle disse menneskene for å skape en så god forestilling som mulig. Det krever god planlegging. Allikevel er det utenkelig at prosessen frem til forestilling – enten det gjelder musikk, film, festivaler eller andre arrangement – kommer uten utfordringer underveis.

Derfor må noen lede produksjonen. Ledelse har derfor vært – og kommer alltid til å være – svært viktig innenfor kreative næringer, også for å dyrke kreativitet.

Kreative sjeler er selvstendige og skal ikke ledes – eller? 

Mange vet navnet på ledere i flere norske selskaper. De er karismatiske og bruker sine evner til å skape oppslutning omkring mål og visjoner. Lederen er også den som bærer risikoen som er involvert med å skape resultatene. Derfor er det også lett å dyrke lederhelter når resultatene er gode. Ledelseslitteraturen fremstiller ofte ledere som hovedpersoner.

Men hvor mange kjenner navnet på ledere innen de kreative næringene? Hvem var for eksempel ansvarlig for filmen om Max Manus? Langt flere vet navnet bak hovedrollen. Hva er årsaken?

I forbindelse med både forskning og undervisning innen musikk og teater, møter jeg som regel svært motiverte mennesker. De er lidenskapelige og identifiserer seg tett med jobben sin. De har jobbet hardt og lenge for å komme dit de er, og er ivrige etter å fortsatt få være der. De vet stort sett godt hvordan jobben skal utføres, de har veldig lyst til å gjøre den, og de er villige til å legge ned mye innsats for å lykkes. De er i stor grad selvgående.

Selvstendigheten gjør dem mindre avhengige av de typiske karismatiske transformasjonsledere som er «tett på», slik vi ser i andre bransjer.

Ledere som ikke forstår denne selvstendigheten, kan lett bli et forstyrrende element; de kan i verste fall virke demotiverende.

Dersom medarbeiderne i kreative næringer er mer selvstendige, selvgående, og i tillegg soler seg i glansen etterpå, er det kanskje lett å undervurdere nødvendigheten og viktigheten av ledelse?

Ledelse innen kunstfagene er «usynlig ledelse»

I sin rene form kan vi si at ledelse handler om å påvirke mennesker på en måte som fremmer deres prestasjoner i en bestemt retning. For eksempel bør ledere være i stand til å motivere, for motiverte medarbeidere presterer som regel bedre enn umotiverte – uavhengig av om de jobber som skuespillere eller revisorer.

Lederens muligheter og utfordringer til det å motivere kan derimot variere. En leder innenfor kreative næringer utøver fortsatt «bare» ledelse, og som i andre næringer, bør ledere innen kunstfagene også utvikle seg for å lykkes med ledelse innen sitt felt.

Selv om ledere i kreative næringer er like ansvarlig for resultatene som skapes, er det flere strukturer som gjør at lederen ofte opererer mer i bakgrunnen.

«Ledelse har vært – og kommer alltid til å være – svært viktig innenfor kreative næringer, også for å dyrke kreativitet.»

For mange ledere kan det kanskje høres forlokkende ut at medarbeidere er selvgående. Likevel kan det være skremmende å gi fra seg kontrollen det innebærer. Det er derfor få ledere som tar sjansen på å slippe taket helt.

Innen de kreative næringene er det derimot flere tilfeller hvor lederen ikke har noe valg. Det er for eksempel svært sjelden man ser ledere instruere operasangere på scenen midt under en forestilling.

Lederen er allikevel helt sentral i å legge til rette på alle nivå for at operasangeren kan gå ut og stå alene på scenen når teppet går opp. Regissøren er som regel bare med frem til premieren; for deretter å forlate det hele. Dette går igjen – særlig i de performative bransjene, altså der hvor kunst utøves foran et publikum – og viser hvordan prestasjonene til selvgående medarbeidere er et premiss for resultatene.

En leder forvalter ressurser og står ansvarlig

Som vi skjønner, skapes ikke en god operaforestilling kun av gode operasangere. Regissøren er svært viktig for helheten i forestillingen. For å lykkes, må regissøren har fagkompetanse, men også lederkompetanse. Det samme gjelder for andre faglige og administrative ledere innen kreative næringer.

Daglig forvaltes det i Norge enorme ressurser i både mennesker, immaterielle verdier, og økonomi. De kreative næringene utgjør betydelige verdier.  Flere enn noen gang utdanner seg innen kreative fag, nye foretak etableres, og kreativ kompetanse etterspørres i langt større omfang enn tidligere. Og ja, det betyr også at kreativ næring er en av de største økonomiske områdene i Norge. Næringssiden vokser.

Skal utøverne selv beholde kontrollen over ressursene i fremtiden, trenger de ledere til å passe på businessen. Kreativ næring slipper ikke lenger unna med å se på ledelse som "en nyttig sideaktivitet".

Jo, ledelse er også nødvendig innen skapende fag

Både offentlige og private bidragsytere stiller stadig strengere krav; utøverne i disse bransjene har samme rettigheter rundt arbeidsforhold som det vi ser ellers i arbeidslivet. Der er krav til kostnadskontroll og overholdelse av regelverk. Med flere produksjoner, oppdrag og tjenester må også kvaliteten i alle ledd av kreative produksjoner opp på nivå med andre leverandører.

Det handler ikke bare om å strukturere kreative prosesser internt, men også for å forvalte næringen politisk, mot både samarbeidspartnere og konkurrenter. Lederen må kunne tenke fremover, forbi den enkelte oppsetning.

Utvikling av lederkompetanse blir et stadig mer kritisk tema.

Innenfor de performative bransjene går de aller fleste musikere, dansere og skuespillere ut i sine karrierer uten et eneste studiepoeng i ledelse. Likevel vet vi at flere av disse kommer til å bekle lederroller i fremtiden.

For de med interesse for faglig ledelse finnes det noen «lederutdanninger», for eksempel innen regi og direksjon. Men ledelse som fag er stort sett fraværende.

En leder må utvikle seg selv for å gjøre andre gode

Det er ganske bred enighet om at evnen til å lede ikke er medfødt. Mange oppdager imidlertid tidlig en interesse for ledelse, og bruker ressurser på å tilegne seg kunnskap og ferdigheter.

Mange bransjer tilbyr studenter ledelse som en del av utdannelsen. Deretter går mange inn i organisasjoner som tidlig fanger dem opp og tilbyr ledertrening og lederutvikling.

På denne måten får de med interesse for ledelse muligheten til å utvikle den kompetansen som kreves for å lykkes i fremtidige lederroller.

Skal de kreative næringene styrke ledelseskompetansen, starter det her. Fremtidige ledere må få muligheten til å oppdage hvordan de – gjerne i tillegg til faglig kompetanse – også har evner til å bruke seg selv som ledere.

Deretter må de få mulighet til å utvikle disse evnene på en måte som gjør at de i fremtiden kan lede på best mulig måte med sin næring og sine utøvere i fokus.