Synspunkt | Annemarte Norevik: Syv råd når du får livet i fleisen

­Annemarte Norevik jobber som PR-rådgiver i kommunikasjonsbyrået Trigger. 

­Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Jeg er en typisk «flink pike». Det er det bare å innse. Å være en person man alltid kan regne med, som er ryddig, og alltid leverer god kvalitet, er skikkelig viktig for meg.

Dessuten vil jeg gjerne gjøre en ekstra innsats utover det som er forventet. Derfor har nok de siste par årene blitt vanskeligere enn de hadde trengt.

Fra feil match til fulltreffer 

I 2021 begynte jeg i en nyopprettet stilling, der jeg skulle løfte frem et selskaps egne merkevarer. Jeg elsker å lære og utvikle meg, og tenkte at dette blir gøy.

Det ble det ikke. Arbeidet føltes ikke meningsfullt. Å begynne på hjemmekontor i en litt diffus stilling, hjalp ikke. Heller ikke at Oslo var nedstengt, og at samboeren min jobbet omtrent hele døgnet. For første gang opplevde jeg å bli ordentlig deprimert.

Jeg savnet den gode mestringsfølelsen i jobben som PR-rådgiver. Derfor forsto jeg etter hvert også at jeg måtte tilbake til PR og kommunikasjon. Helst i et stort miljø, både faglig og sosialt.

Gjett om jeg var glad da jeg landet jobben som PR-rådgiver i Trigger. Nå var det bare å gønne på.

Trippel overraskelse

I tiden før oppstart dro kjæresten og jeg på vår første, etterlengtede utenlandstur (vi er et koronapar). Etter en nydelig helg i Praha kom jeg hjem med tre ting: ring på finger’n (hurra!), koronavirus i kroppen (usj) og en litt overraskende graviditet (oi – men, hurra!).

Timingen var ikke optimal, men jeg var kjempeglad. Helt til livet sluknet. Det er ikke uvanlig, men kjipt – særlig siden jeg fikk komplikasjoner under aborten og ble innlagt på sykehuset, to dager før jeg skulle begynne i den nye jobben.

Jeg hadde lenge følt meg sliten, svimmel og tåkete i hodet, men tenkte at det sikkert bare var fordi jeg var gravid. Det skulle fortsatt gå en god stund før jeg fant ut at dette skyldtes Mr. Omikron fra Praha, som lagde kvalm for meg i lang tid.

Oppstart på tomt batteri

Da jeg begynte i Trigger, var batteriene alt annet enn fulladede.

Immunforsvaret var på bunnen. I løpet av den første tiden fikk jeg flere forkjølelser, og en kraftig influensa. Samtidig kom jeg inn i en svært travel periode i byrået, med fullt kjør fra første uke. Som ny vil man jo også levere ekstra bra. Særlig vi flinke piker.

«Ikke bekymre deg for at noen tror du er en slappfisk, selv om du ikke er like på som du pleier.»

Etter noen måneder, mens jeg satt og jobbet en søndag kveld, fikk jeg en skikkelig reaksjon. Det endte med at jeg ble sykmeldt i to og en halv uke. I en intens periode der de virkelig trengte meg på jobben.

I løpet av de første seks månedene i jobben hadde jeg til sammen én måneds sykefravær. Det er vanskelig å leve med for en som meg. Jeg var så skuffet over meg selv! Og lei meg for at jeg ikke klarte å gi bånn gass, nå som jeg endelig var der jeg ville.

Rådene som hjelper

Hvorfor forteller jeg dette? Fordi alle kan oppleve å få livet i fleisen. Det har tatt tid, men jeg har etter hvert lært meg å akseptere det. Og slått meg til ro med at ikke er noen krise.

Nå er jeg selvsagt ingen ekspert, og jeg forstår at andre håndterer langt mer alvorlig motgang og sykdom. Likevel vil jeg gjerne dele de tankene og rådene som har hjulpet meg.

• Vi skal jobbe i maaange år. Du har tid til ikke å være på topp i en periode. Det ødelegger ikke karrieren din. Ikke bekymre deg for at noen tror du er en slappfisk, selv om du ikke er like på som du pleier. Over tid vil det alltid vise seg hvem som gjør en ordentlig innsats.
• Så senk kravene til deg selv (klisje? I så fall fordi det er viktig å gjenta). Noen ganger leverer vi langt over forventningene, andre ganger klarer vi bare det vi må. Det er helt greit! Med ditt pliktoppfyllende utgangspunkt er det sannsynligvis mer enn bra nok uansett.
• Ta en dag av gangen og tenk på det som er bra i livet ditt. For det er alltid noe som er bra! Hvis du sliter med å se det kan det være fint å snakke med noen som hjelper deg å sette livet i perspektiv. Benytt deg gjerne av psykolog om du har mulighet. Mange har forsikring som dekker dette gjennom arbeidsgiver. Det er også hjelp å få hos fastlege og det offentlige.
• Tillat deg å bruke tid på ting du liker, som avleder tankene, og som ikke har noen nytteverdi utover det. Selv har jeg hatt en tendens til alltid helst å skulle bruke tiden på noe som gir resultater. De siste årene har jeg virkelig fått oppleve betydningen av avkobling.
• Vær takknemlig for de relasjonene du har i livet ditt. Selv lærte jeg å sette mer pris på familien min, og venner som virkelig bryr seg. Det er ofte i krevende situasjoner man skjønner hvem de er.  
• Vit at mange som har opplevd vanskelige tider, sier at de er takknemlige i ettertid. De ville ikke vært nedturen foruten, fordi de lærte masse om seg selv, som å sette pris på de gode tingene i livet. Nedturer gjør oss i stand til å oppleve oppturer.
• Tenk på hvordan motgangen kan gjøre deg til en bedre person. Nå vet du hvordan det er når livet føles urettferdig og kjipt. Da kan du lettere forstå andre, og hvorfor de oppfører seg som de gjør. Det gjør deg både mer empatisk, og til en bedre menneskekjenner, noe som definitivt er en styrke.

Nå har jeg det veldig bra. På tross av at den fysiske formen ikke er særlig mye å skryte av. Jeg er sliten hele tiden.

Men det lever jeg faktisk fint med. For kroppen min gjør en kjempejobb. Den produserer nemlig en ny verdensborger, med forventet leveranse i april.