Synspunkt | Nicolay Skarning: EØS-avtalen kan redde vikarbyråene og deres ansatte

Av advokat (H) Nicolay Skarning, Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig.

­Vikarbyråene tapte første runde mot staten

Siste dag av juni kom kjennelsen der 30 vikarbyråer tapte sin sak mot staten i Oslo tingrett. De prøvde å stoppe de omfattende forbudene mot bruk av vikarbyråer i Norge, som LO har fått gjennomslag for i regjeringen, og som har medført kraftig nedgang i bransjen med oppsigelser av fast ansatte i vikarbyråene. Siste ord er imidlertid ikke sagt. De 30 byråene påberopte seg nemlig hurtigsporet midlertidig forføyning, som er forståelig ut fra de tap de umiddelbart påføres, men som er vanskeligere å vinne frem med juridisk sett. I en sak som denne vil det i tillegg alltid være vanskelig å få norske dommere til å ta utgangspunkt i EØS-avtalen, selv om den er norsk lov. Det så vi i 2016 da vi fikk satt til side LOs monopol på lossing og lasting i norske havner gjennom hundre år, i den såkalte Holship-saken. Vi tapte i både tingrett og i en enstemmig Borgarting lagmannsrett, og vant først frem i Høyesterett i plenum med 10 mot 7 stemmer etter at vi fikk EFTA-domstolen på vår side gjennom en rådgivende uttalelse. Motstanden mot EØS-avtalen var betydelig gjennom hele rettsapparatet, akkurat som i deler av det politiske miljøet.

SMB Norges klage til EFTAs overvåkningsorgan

Vi har på vegne av SMB Norge klagd Norge inn for EFTAs overvåkningsorgan ESA, og hadde møte med ESA for en uke siden. ESA tar, i motsetning til mange instanser i Norge, utgangpunkt i EØS-avtalen og dens formål om fri bevegelse av arbeidskraft, tjenester og kapital innen det Europeiske marked. I denne sammenhengen er de norske forbud mot bruk av vikarbyråene en hindring for arbeidstakere i å komme til Norge, og det er en hindring på vikarbyråenes virksomhet, til skade for både byråene og deres kunder. SMB Norge organiserer små og mellomstore bedrifter, som er avhengig av vikarbyråene for å få tak i kvalifisert arbeidskraft, og for å slippe å ansette fast når bedriften har midlertidig behov for arbeidskraft. De klarer ofte ikke selv å skaffe god midlertidig arbeidskraft. Faste ansettelser er dessuten en risikosport i Norge, hvor en feilansettelse kan koste en million kroner. Det har ikke småbedriftene råd til. Derfor er vikarbyråene så viktige for norske småbedrifter og gründere, og derfor står SMB Norge på barrikadene i denne saken, med Simonsen Vogt Wiig som juridisk våpendrager.

Veien videre: ESA og EFTA-domstolen

Norge har bla. nedlagt totalforbud mot bruk av vikarbyråer i byggebransjen på Østlandet (Oslo, Viken og tidligere Vestfold), og bedrifter uten tariffavtale med store fagforeninger (LO, YS osv.) har fått totalforbud mot å bruke vikarbyråer ved midlertidig arbeid. Forbudslinjen er "funnet" opp hos næringslivs- og EU/EØS-motstanderne i Rødt, som etterpå har fått med seg både LO og regjeringen på dem. Grunnlaget for forbudslinjen er således et direkte angrep på det felles marked som EU og EØS bygger på. Derfor tror vi at ESA vil slå ned på det, og vi tror at en henvisning til EFTA-domstolen vil lykkes, slik vi lyktes i 2016 i Holship-saken. Vi samler derfor nå bedrifter som kan dokumentere at de taper på forbudene mot vikarbyråene og forbereder erstatningssøksmål mot staten for brudd på EØS-avtalen. Her vil sannsynligvis en henvisning til EFTA-domstolen være helt nødvendig for å overbevise norske domstoler om at EØS-avtalen skal gå foran forbudene mot vikarbyråene, selv om det faktisk var det Stortinget vedtok gjennom EØS-loven § 2 i 1992.