Synspunkt | Turid E. Solvang: Styrerikets tilstand

Turid E. Solvang er stifter og daglig leder av FutureBoards, med-stifter og medlem av Advisory Board i European Women on Boards og initiativtaker til «Kvinner i Finans Charter».

SYNSPUNKT: Litt mer for menn enn for kvinner, henholdsvis 58 og 54 år. Med andre ord; styremedlemmer blir stadig eldre, og fortsatt er det flere aksjonærvalgte styremedlemmer over 80 år enn under 30.

Undersøkelsen viste også at rundt 5 prosent er over 70 år, som er godt over alminnelig pensjonsalder. Langt de fleste av disse er – naturlig nok – menn, og ingen av disse er valgt av de ansatte. Blant de rundt 2,5 prosent styremedlemmer under 35 år er kjønnsfordelingen 50-50, på tross av en lav andel kvinner blant ansattvalgte.

Bare 25 prosent kvinner

Og fortsatt utgjør kvinner bare 25 prosent av toppledergruppen i de 200 største norske selskapene. Andelen med annen etnisk bakgrunn og andre kriterier for mangfold i styrer og toppledelser er så lav at den ikke er verdt å nevne.

Dette er en overraskende utvikling, og det er ikke bærekraftig.

Takket være den nå verdensberømte kvoteringsloven har norske ASA selskaper 40 prosent kvinner i styrene, men det er verdt å merke seg at

• andelen kvinnelige styremedlemmer i aksjeselskapene har stått stille på rundt 20 prosent i de snart 15 årene som kvotering i ASA-styrene har virket.
• loven har heller ikke bidratt nevneverdig til økning i andel kvinnelige ledere i noen av selskapene.

Nylig re-lanserte næringsminister Vestre ideen om kjønnskvotering i styrer også i aksjeselskaper - mer enn ti år etter at forslaget første gang ble presentert av daværende statssekretær Rikke Lind. Forslaget skal visstnok ut på høring i høst, så vi får se om dette kun er et populistisk politisk utspill, eller et genuint ønske om å få flere kvinner rundt styrebordene.

Utspillet har ikke ført til noe i nærheten av den opphetede debatten vi hadde da kvotering i ASA-selskapene ble foreslått, men har tvert imot fått tilslutning fra toneangivende næringslivstopper.

Norge passert av flere land

Så hvordan ligger vi an i internasjonal sammenheng? Vi liker jo å tro at vi er øverst på likestillingspallen.

33 land har nå innført kvotering. Selskaper i disse landene har 38,5 prosent kvinner i styrene, mens andelen i land der det ikke er innført lovregulering er 22 prosent. Så joda, vi er fortsatt i tetgruppa, men vi er ikke alene, og vi er passert av flere land.

For kort tid siden ble EU direktivet for kjønnskvotering omsider vedtatt – mer enn 10 år siden det ble lansert. Det som er spesielt interessant å merke seg med EU-direktivet, er at det også omfatter ledelsen i selskapet. Naturlig nok, fordi mange styrer også har såkalte executive directørs, det vil si at medlemmer av ledelsen også er medlem av styret.

I Tyskland har man hatt lovkrav om 30 prosent av det underrepresenterte kjønn i styret siden 2016, og i fjor ble det innført krav om minst én kvinne i ledelser som har mer enn tre medlemmer.

I England innførte Financial Conduct Authority i mars i år målsetting om:

• minst 40 prosent kvinner i styrene
• minst én kvinne i toppledelsen
• minst ett medlem i styret fra en etnisk minoritetsbakgrunn.

Børsnoterte selskaper har tre år på seg for å oppfylle målene.

Effektivt lovkrav

Selvfølgelig skulle vi ønske at kvotering ikke var nødvendig, men stadig flere erkjenner at utviklingen går deprimerende sakte og det er ingen tvil om at et lovkrav er effektivt.

Så handler dette selvfølgelig ikke bare om kjønn. Det handler om nødvendigheten av å bringe ulike perspektiver og nye tankesett inn der hvor beslutningene tas.

Og det handler i stadig større grad om å re-tenke hva som er avgjørende egenskaper og kvaliteter blant dem som sitter i toppetasjene og i styrerommene i en tid der brutale endringer krever nye strategier i rekordtempo.

Ydmyke ledere etterspurt

I en artikkel i Harvard Business Review hevdes det at «i en kompleks og usikker verden som krever konstant læring og smidighet, er de mest egnede og tilpasningsdyktige lederne de som er klar over sine begrensninger, har den nødvendige ydmykheten til å utvikle sitt eget og andres potensial, og er modige og nysgjerrige nok til å skape oppriktige og åpne forbindelser med andre. De bygger inkluderende teamkultur der psykologisk trygghet fremmer konstruktiv kritikk og dissens.»

Eller som Henrik Syse, filosof og forsker ved PRIO, sa det så elegant på Topplederdebatten 2022: «Vi trenger ledere som er mer opptatt av hva som er til beste for samfunnet enn hva som er til det beste for dem selv.»