Synspunkt | Truls Liland: Hva slags ledere trenger vi egentlig?

­Truls Liland er stipendiat ved Hauge School of Management, NLA Høgskolen/Norges Handelshøyskole i Bergen.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Det er dessverre ikke uvanlig å lese om ledere som svikter. Ingen ledere er fullkomne og uten feil, men spesielt når moralsk svikt inntreffer, har dette ofte store konsekvenser. Det får større ringvirkninger og rammer flere.

Kan vi gjøre noe for å forhindre at dette skjer, eller i hvert fall redusere risikoen for gjentakelse? Og har måten vi tenker om ledelse på, og hva slags ledere vi trenger, noe med dette å gjøre?

Blant de første lederteoriene, som ble utviklet, var såkalte trekkteorier. Tanken var at ledere skulle ha visse karaktertrekk, som for eksempel besluttsomhet og risikovilje.

Great-man-teorien

Én av disse var den såkalte Great man-teorien. Her tenkte en at ledelse i stor grad er medfødt og forbeholdt dem som hadde visse egenskaper og karaktertrekk.

Men noe av problemet med denne tilnærmingen var at man etter hvert så at ulike ledere, med særdeles forskjellige karaktertrekk, faktisk kunne lede effektivt. Det ble da vanskelig å bli enige om hvilke karaktertrekk en leder egentlig skal ha.

Leder som tjener

Selv om noen av disse teoriene er 100 år gamle, kan det fortsatt se ut som om myten om den perfekte leder fortsatt lever: Bare vi får ledere som skårer høyt på de rette egenskapene, vil vi oppnå de ønskede resultatene. Men kanskje vi med en slik tilnærming har glemt noe viktig om hva som ligger i lederrollen: Ledelse handler egentlig om å tjene.

I så tilfelle trenger vi egentlig ikke flere ledere, slik vi tradisjonelt har tenkt at ledere skal være. Vi trenger ikke superledere som opphøyes over andre og aldri tar feil. Vi trenger ikke ledere som fikser alt, ikke viser tegn til svakhet og har en perfekt fasade.

Ledere som tenker større

Det vi faktisk trenger, er ledere som tenker annerledes. Ledere som ser seg selv som tjenere. Ledere som tenker større. Ledere som forstår at hensikten med deres lederrolle er å tjene andre, visjonen og formålet de jobber for å realisere.

Robert K. Greenleaf (1904-1990) lanserte begrepet tjenende lederskap i essayet The Servant as Leader i 1970 etter en lang karriere som leder og lederutvikler. Her beskriver han en tilnærming til ledelse der lederen først og fremst er en tjener.

Hva motiverer deg til å lede?

Men hva betyr egentlig det? Noe av nøkkelen ligger i å se på hva som dypest sett motiverer en til å lede. Er det for å fylle egne behov og at en selv skal føle seg betydningsfull og viktig? Eller handler det om å gjøre noe for andre?

Ifølge Greenleaf er svaret klart. En tjenende leder vil være opptatt av andre menneskers beste, ikke primært hva en selv kan få av fordeler.  

For tjenende ledere vil målet være å utvikle sine medarbeidere, samt bygge sunne og sterke organisasjoner som tjener sine ulike interessenter og samfunnet som helhet. De er tydelige og leder med en klar retning for øye, men er samtidig lyttende og ydmyke. Flere studier viser at denne typen tjenende lederskap også bidrar til positive effekter som økt motivasjon, samhandling og kreativitet i organisasjoner.

Hermann Hesse som inspirator

For Greenleaf var Hermann Hesses romans «Journey to the East» (Østerlandsferden) en viktig inspirasjonskilde for utviklingen av tjenende lederskap. Men hans egen kvekerbakgrunn var også viktig her. Det gjorde at han i tillegg bygde på forståelsen av Jesus som leder og hans undervisning om ledelse til sine disipler: Ledelse i Hans rike handler alltid om å tjene andre, basert på Menneskesønnen selv som rollemodell (Matt. 20:20-28).

Behov for radikal reorientering

Det er all grunn til å tro at vi ikke kommer til å få perfekte ledere i fremtiden heller. Dersom det er det vi ser etter, kommer vi til å bli skuffet. Det som er nødvendig, er en radikal reorientering.

Våre forventinger til ledere og ledelse må med andre ord endres. Noe som innebærer at vi må tenke annerledes om hva vi vektlegger - både i utvelgelse og utvikling av ledere. Vi trenger ikke flere sterke og perfekte ledere, men tjenere som leder ut fra hva som er best for andre, organisasjonene de er en del av og samfunnet som helhet.