Synspunkt | Tor Bernhard Slaathaug: Når den politiske viljen stoppes av byråkratiet

­Tor Bernhard Slaathaug er generalsekretær i Stiftelsen Rettferd.

Dette er en felles kronikk fra Spillavhengighet Norge, Preventio, Aleneforeldreforeningen, Fattignettverket, Stiftelsen Rettferd, LIN (Likestilling, Inkludering og Nettverk), Velferdsalliansen, Stiftelsen Robin Hood Huset, FØL (For økt levestandard), Stiftelsen Selvhjelpens Hus og Røverradion.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Bakgrunnen for at vi stiller dette spørsmålet, er at man blir litt skuffet og betenkt når man leser slikt på stortinget.no i forbindelsen med nysalderingen av statsbudsjett for 2022:

«Tilskot til sosiale tenester og sosial inkludering. Frivillig arbeid, kan overførast, blir redusert med 30.419.000 kroner frå 133.620.000 til kr 103.201.000 kroner.»

Kuttet begrunnes med at det ikke har kommet nok søknader, og at det ikke gis støtte til prosjekter. Så forrige års pott ble ikke brukt opp:

621/70: «Det er rekna med eit mindreforbruk på posten på 30,4 millioner kroner. Mindreforbruket knytt seg til fleire tilskotsordningar på posten. Delar av mindreforbruket er innanfor ordninga med tilskot til brukarstyrte organisasjonar som arbeider mot fattigdom… I tillegg har det ikkje kome inn nok kvalifiserte søknadar i 2022.»

30 ubrukte millioner

Politikerne har altså bevilget 133 millioner kroner, men 30 av disse blir ikke brukt til formålet. Viljen og politisk handlekraft HAR vært til stede.

Så leser man dette på nytt: «Delar av mindreforbruket er innanfor ordninga med tilskot til brukarstyrte organisasjonar som arbeider mot fattigdom, og heng mellom anna saman med at det frå 2021 ikkje gis tilskot til prosjekt.»

 Men vent litt. La oss se på hva forskriften sier:

§ 5.Tildelingskriterier:

«Tilskudd fastsettes ut fra en skjønnsmessig vurdering med utgangspunkt i organisasjonens virksomhet, planlagte aktiviteter og forventede måloppnåelse. Arbeids- og velferdsdirektoratet står fritt til å utøve skjønn innenfor rammen av regelverket, herunder foreta en prioritering og utvelgelse blant søknadene, samt å fastsette størrelse på tilskuddet. I vurderingen skal direktoratet legge vekt på kontinuitet.»

Direktoratet står altså fritt til å utøve skjønn innenfor rammen av regelverket. For ordens skyld: «Overordnede mål for ordningen er økt inkludering i arbeid og samfunnsliv, økonomisk trygghet og bedrede levekår.»

Skjønn til besvær?

Organisasjoner som uten tvil arbeider for akkurat dette, som blant andre Robin Hood Huset, Likestilling, Inkludering og Nettverk (LIN) og FØL Norge for økt levestandard, fikk mindre enn de søkte om i 2022. Stiftelsen Rettferds «Hjelp med Nav» fikk også kutt fordi det var beskrevet som et prosjekt og ikke ordinær del av driften.

Det skulle ikke vært en krone igjen i den potten hvis Arbeids- og velferdsdirekrotatet selv hadde fulgt forskriften.

Pengene kom ikke fram

Her har altså organisasjonene klaget og ropt etter midler. Vi har anklaget politikerne for alt fra uvitenhet til manglende vilje til handlekraft, og så har de altså bevilget penger. Pengene har bare ikke kommet fram.

I høst har det vært en relativt stor diskusjon rundt øremerking og politisk styring av midler. Det er gode argumenter mot øremerking, da det kan føre til mer åpenhet og likere muligheter for alle for å få tilgang på offentlige midler. Dette derimot er et argument mot.

Når nesten en fjerdedel av bevilgede midler ikke når frem til påtenkt felt, så virker forskrifter og regelverk nærmest mot hensikten.