Synspunkt | Tommy Hestem: Kritikken mot offentlige innkjøpere av helseteknologi

­Tommy Hestem er styreleder i KS Innkjøpsforum. 

SYNSPUNKT: I rapporten «Helsenæringens verdi 2022», som er blitt omtalt av Dagens Perspektiv, har den nyopprettede NHO-landsforening Geneo kartlagt helsenæringens kontakt med offentlig helsesektor. I den heter det blant annet at helseindustrien oppfatter innkjøpskompetansen gjennomgående som svært lav i kommunesektoren, mens den oppfattes som svært høy i helseforetakene.

Volumet av kommunale anskaffelser ligger i hovedsak på andre områder og omfatter flere og også helt andre kategorier enn kun helserelatert teknologi. Oppgavene og ansvaret i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten er også forskjellig. Kapasiteten i den enkelte kommune til å holde seg oppdatert på marked, utvikling og egen strategiutvikling vil variere.

Ofte generalister

Når det er sagt, så vil en vellykket anskaffelse som regel være avhengig av solid teaminnsats fra flere hold med ulik fagkompetanse og perspektiver fra teknologi/IT/helse/anskaffelser og leveransenes brukere sammen. Det er mange kommuner med ulik størrelse, kompetanse, prioriteringer og mål.

Kommunale innkjøpere er i de fleste tilfeller generalister og har primærkompetanse på anskaffelsesprosess og regelverk, men de har ofte også god forståelse for lokale behov, tjenester og utviklingsmuligheter.

Lokale behov først

Kommunens anskaffelser må ta utgangspunkt i lokale behov. Det er ikke alltid at en ser mulighetsrommet, og det blir derfor viktig å orientere seg, gå i dialog med markedet, knytte til seg ekstern kompetanse, inngå i samarbeid der det er naturlig i forhold til egen utviklingsprosess. Helseteknologi er omfattende, i stadig utvikling og for mange knyttet til høy risiko.

Av og til er det også slik at utviklere og leverandører klart ser fortreffeligheten i sine systemer, og de kan nok hjelpe kommunene til bedre behovsdekning isolert sett. Men behovene og retningen på utviklingen må være erkjent hos oppdragsgiver, og det må foreligge en mulighet for å utnytte fortrinnene og en strategi om tilpasning i egen tjenesteutvikling. Her kan tempo og forståelse naturlig være forskjellig.

Helseteknologi er som sagt i rivende utvikling. Fortsatt er mye preget av proprietære løsninger. Det mangler nok også en del på standardisering av nasjonal og internasjonal infrastruktur. Dette vil naturlig gjøre at enkelte kommuner vil være mer tilbakeholdne og tradisjonelle i sine løsningsvalg.

Pris viktigere enn kvalitet?

Undersøkelsen viser ikke tydelig om kompetansegapet det vises til, er på bestillerkompetanse på teknologi alene eller også knyttet til anskaffelsesprosessen som sådan. Det vises også til en oppfatning av at kommunemarkedet vektlegger pris langt mer enn kvalitet. Det fremgår ikke om dette er knyttet til vekting av tildelingskriterier eller knyttet til leveransekrav og kontraktskrav mer generelt.

Vår erfaring er at det i de siste årene er blitt mer vanlig å vekte pris relativt sett lavt i forhold til kvalitet. Men på samme måte som at 30 prosent miljøkrav som tildelingskriterium alene sier lite om kontraktens reelle bidrag til bærekraft, vil tilsvarende også kunne sies å gjelde for krav til reell kvalitet på leveransene.

Det er det samlede avtrykket av behovsbeskrivelser, kvalifikasjonsvurderinger, løsningsvalg og implementering som blir avgjørende for å dekke behovsmålene. Herunder har også de bortvalg som er gjort gjennom hele anskaffelsesprosessen stor betydning for det endelige resultatet.

Kompetanseutvikling

I KS Innkjøpsforum ser vi viktigheten av at det stadig jobbes med utvikling av kompetanse og kapasitet innen kommunale anskaffelser. Å legge til rette for, og delta i mer rettet nettverksarbeid mellom kommuner og andre produksjons- og forvaltningsnivåer for helse, med utdannings- og utviklingsmiljøer og å gå i dialog med leverandører, er spesielt viktig - nettopp for anskaffelser av helseteknologi.

Det skal nevnes at det allerede finnes flere gode fagnettverk/huber på området.