Synspunkt | Stein Lier-Hansen: Nå er det produktenes tur!

­Stein Lier-Hansen er administrerende direktør i Norsk Industri, NHOs største landsforening.

SYNSPUNKT: Miljøvennlige produkter skal vinne frem i markedet.

Hovedgrepet er å innføre nye krav til dokumentasjon av egenskaper som levetid, egnethet for ombruk, miljøbelastning over produktets levetid, innhold av resirkulerte råvarer, i tillegg til produktenes energieffektivitet.

Digitale produktpass

Det å fastsette nye krav til produkter, som omsettes i Europa, vil innebære et enormt metode- og regelverksarbeid de neste årene. Dette blir uten tvil krevende å følge med på for næringslivet.

EU-kommisjonen vil innføre såkalte «digitale produktpass», som skal inneholde den viktigste miljøinformasjonen om forbrukerprodukter på markedet. I tillegg foreslås det regler som vil forby å markedsføre produkter som bærekraftige eller miljøvennlige, der det ikke kan dokumenteres godt nok.

Lettere å velge grønnere

Målet er å gjøre det lettere for forbrukere å velge bærekraftige produkter. EU-kommisjonen vil også vurdere nye virkemidler som hindrer destruksjon av usolgte produkter som fortsatt er fullt ut brukbare.

En oppdatering av EUs avfallsregler er så vidt i gang. Hensikten er å redusere avfallsmengdene og å øke mengdene avfall som resirkuleres til «høy-kvalitets råvarer». Det er skissert et mål om halvering av mengdene restavfall fra husholdninger og lignende restavfall fra næringslivet innen 2030. Et slikt mål kan kun oppnås gjennom bedre kildesortering av avfall og et mer bærekraftig forbruksmønster.

Flodbølge av nye EU-regler

Slik kunne jeg fortsatt. Vi står ovenfor en flodbølge av nye EU-regler som norsk næringsliv må forholde seg til. Store deler av regelverket er i støpeskjeen. Vår erfaring er at det er mulig å påvirke utformingen av europeiske regler, gjennom gode faglige innspill, engasjement i europeiske bransjeforeninger, samarbeid med nordiske søsterorganisasjoner og dialog med norske myndigheter.

Hva bør norske myndigheter gjøre?

For det første må Norge prioritere samarbeid og deltagelse i relevante EU-prosesser. Både industrien og myndighetene må spille inn norske erfaringer og interesser så tidlig som mulig når det skal lages nye regler. Ett eksempel kan være at et produkts miljøbelastning over levetiden må baseres på fysisk bruk av elektrisitet fra fornybare energikilder, og ikke på kjøp av opprinnelsesgarantier for strøm.

Så må vi få til en større satsning på sirkulær økonomi hos Enova og Innovasjon Norge. I praksis betyr dette økonomiske tilskudd til prosjekter som tar sikte på utvikling av mer miljøvennlige produkter, effektiv gjenvinningsteknologi, samt reduserte avfallsmengder og forurensende utslipp fra industrien. I tillegg må effektiv energibruk i industrien være et viktig satsningsområde for virkemiddelapparatet.

Innkjøpsmakt i miljøets tjeneste

Offentlig sektor kjøper varer og tjenester for 600 milliarder kroner i året - med et samlet klimafotavtrykk på 11 millioner tonn CO₂. Men, muligheten til å vektlegge miljø og kvalitet ved innkjøp utnyttes ikke godt nok i dag. Dette er også dokumentert av Riksrevisjonen. Offentlig sektor må bli flinkere til å utnytte innkjøpsmakten sin i miljøets tjeneste. Dette vil stryke industrien i Norge.

Til slutt: For å nå EUs miljømål, trengs det en mangedoblet tilgang på metaller og mineraler. Vår tilgang på en rekke mineraler er i dag avhengig av Kina, og også av en del politisk ustabile land med lave arbeidsmiljø- og ytre miljøstandarder.

Sikker tilgang på kritiske råvarer er derfor viktig i EUs politikkutforming. Dette må gjenspeile seg i regjeringens kommende strategi for mineralnæringen.