Synspunkt | Ståle Stenersen og Janne Bjørnsen: «Quiet quitting» er her – på godt og vondt

Både Ståle Stenersen og Janne Bjørnsen jobber som ICF-sertifisert coach og konsulent. ICF står for International Coaching Federation.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Begrepet «quiet quitting» er blitt aktualisert i den senere tid, særlig blant unge som balanserer studier og jobb med høye krav i begge leirene.

Medieoppslag om denne internasjonale trenden er gjerne mer negativt vinklet enn det motsatte: «Nytt fenomen: Vi gjør minst mulig på jobb» (TV2.no 23.09.22) og «Skulk med stil» (Dagsavisen.no 29.08.22) er to av flere eksempler.

Hva betyr det?

Men hva ligger egentlig i dette begrepet som sprer seg i sosiale medier i rekordfart? Er «quiet quitting» virkelig å yte minst mulig? Eller handler det om praktisk livsmestring og et sunt motsvar til prestasjonspress?

Til tross for navnet, betyr ikke «quiet quitting» at man slutter i jobben, men at man gjør den jobben man er ansatt for å gjøre. Man møter på jobb og jobber den tiden som er nedfelt i arbeidsavtalen – verken mer eller mindre.

Manglende anerkjennelse

Begrepet – og ikke minst bakgrunnen for det, belyses godt i et oppslag på NRK Ytring med tittelen «Gjer jobben din. Få betalt. Dra heim».

Her vises det til at mange unge føler på et sterkt prestasjonspress. De ønsker å gjøre en god jobb og strekker seg veldig langt for å få til nettopp det, men opplever at dette ikke blir anerkjent. Særlig hos arbeidsgiver. At de ikke mottar noe ekstra i retur for merytelsen.

Negativ spiral

Resultatet er at de ikke får tilstrekkelig med tid til seg selv og venner. De mister energi og får dårligere helse som igjen påvirker prestasjonene både på jobben og i studiene.

De kommer ganske enkelt inn i en negativ spiral. For å finne balanse og energi, samt å ta vare på seg selv, bestemmer de seg rett og slett for å kun gjøre de arbeidsoppgavene som står i stillingsbeskrivelsen – og som de er betalt for. Ikke mer.

«Økende krav og press på arbeidsplassen til alltid å strekke seg lengre og gi det lille ekstra, uten å få betalt for det, gjelder også i dag.»

Allerede i 2001 beskrev Daft Punks storhit «Harder, Better, Faster, Stronger» godt det mange unge ansatte kunne kjenne på da.

At hitten er minst like aktuell i dag, viser «quiet quitting»-bevegelsen tydelig. Økende krav og press på arbeidsplassen til alltid å strekke seg lengre og gi det lille ekstra, uten å få betalt for det, gjelder også i dag.

Men det gjør også behovet for å bli sett, hørt og anerkjent for den vi er og for det vi bidrar med. Også det er like viktig, nå som det alltid har vært.

Retten til å logge av

At problemstillingen ikke er ny, viste Frankrike allerede i 2017 – ved å lovfeste retten til å logge seg av. Her pålegges bedrifter å sette i verk tiltak for å unngå at arbeidstakerne sliter seg ut fordi de er pålogget jobben til alle døgnets tider.

En e-post fra CFO i et fransk, globalt selskap til en medarbeider som gikk hjem 18.30, er et godt eksempel på behovet. Budskapet fra CFO som «selvsagt» ikke hadde slått av lyset på sitt kontor var: «So, you have started to work part-time?».

Nytt i dag er imidlertid det store omfanget av de som ikke vil finne seg i ubalansen mellom jobb og fritid.

Bør tas på alvor

At arbeidsgivere og ledere bør ta «quiet quitting» på alvor, for ikke å miste verdifulle ansatte, viser også undersøkelser.

ManpowerGroup gjorde en undersøkelse i 2021 blant sine globale kunder om hvilke trender de så i arbeidslivet. Her kommer det særlig fram at unge mennesker setter balansen mellom jobb og fritid høyt.

De vil bli betraktet som individer og at deres behov blir hensyntatt i langt større grad. En arbeidsplass hvor det legges til rette for dette, vil altså ha et konkurransefortrinn.

Hvordan møte «quiet quitting»?

Hvordan vil du som leder møte «quiet quitting» blant dine ansatte?

Hva gjør du når verdifulle medarbeidere «kun» vil jobbe timene nedfelt i arbeidskontrakten? Når de ikke vil la det bli en vane å ta med arbeidsoppgaver hjem, eller svare på telefoner og e-post etter arbeidstid?

Å møte dette økende kravet om bedre balanse mellom jobb og fritid – som «quiet quitting» egentlig dreier seg om – med å stramme inn eller å sitte stille i båten og håpe på at det går over, er neppe smart.

Spesielt ikke i disse tider der grensen mellom jobb og privatliv settes på prøve gjennom ulike hjemmekontorløsninger, som ser ut til å ha kommet for å bli. I tillegg legger stadig bedre teknologi til rette for å være digitalt på, uavhengig av tid og sted.

Konstruktiv tilnærming

Et godt sted for deg som leder å starte, for å møte «quiet quitting» konstruktivt, er å ta i bruk to sentrale elementer fra relasjonsledelse:

• å bli kjent med de du leder og å bygge opp en tillitsfull relasjon til hver enkelt medarbeider.

• å være bevisst på 24-timers-mennesket.

Relasjonsledelse

Relasjonsledelse er basert på tanken om at en leder skaper resultater ut fra kvaliteten på relasjonen til sine medarbeidere, ikke primært ut fra lederens posisjon.

Her er din første oppgave som leder nettopp å bli kjent med medarbeiderne dine på ordentlig, og lede dem med interesse for deres person og for deres bidrag til bedriften. Slik bygges en relasjon preget av tillit – det aller beste grunnlaget for det Susann Gjerde i sin siste bok «Ledere og ledelse i utvikling» kaller ledelse: en sosial, relasjonell og samskapt prosess.

24-timers-mennesket

Siden «quiet quitting» dreier seg om å finne balansen mellom jobb og fritid, er bevisstheten om 24-timers-mennesket avgjørende, nemlig at du som leder viser interesse for og tar hensyn til hele mennesket – med mange ulike roller og forventninger som trekker i forskjellige retninger.

Kjenner og leder du dine medarbeidere slik, vil du kunne møte motsvaret til prestasjonspresset som «quiet quitting» er et klart uttrykk for, på en trygg og konstruktiv måte.

Slik kan du vise relasjonelt mot til å lytte med interesse til dem – også til dem av dine ansatte som ser livet som noe mer enn bare jobb. De som ikke først og fremst kobler sin viktigste verdi til jobben de gjør, men som allikevel ønsker å gjøre – og gjør en god jobb.