Synspunkt | Sanjin Kazagic: Omforent forståelse av gevinstrealisering

­Sanjin Kazagic er endringskonsulent.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Ifølge MIS Quarterly Executive mislykkes hele 87 prosent av digitale transformasjoner. Gevinstrealisering skal bidra til å øke produktivitet og effektivitet i organisasjoner som gjennomfører tiltak og aktiviteter som sikrer resultater fra et prosjekt.

Ulik forståelse av gevinstrealisering

Gevinstrealisering betyr å gjennomføre aktiviteter som sørger for at et prosjekt oppnår sine tiltenkte mål og at disse blir dokumentert.

Det er ulike definisjoner av hva gevinstrealisering er og hvordan virksomheter kan jobbe med å ta ut ønskede gevinster. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, Digitaliseringsdirektoratet, KS, samt faglitteratur har flere anbefalte modeller. Mangfoldet i litteraturen medfører også at det for mange er rotete å navigere og eventuelt finne ut av en beste praksis.

«Et betimelig spørsmål er om vi har for mange modeller og tilnærminger for gevinstrealisering.»

I lys av dette er det nødvendig med en mer enhetlig tilnærming til hvordan virksomheter skal jobbe med gevinstrealisering. All den tid vi er klare over at mange digitaliseringsprosjekter ikke evner å ta ut planlagte gevinster, må vi evaluere og forbedre de modellene vi har. Men et betimelig spørsmål er også om vi har for mange modeller og tilnærminger for gevinstrealisering.

Flere tilnærminger

For å kunne lykkes med gevinstrealisering i komplekse digitaliseringsprosjekter, er det nødvendig å kunne ha lik forståelse for det på tvers av privat og offentlig sektor. De som jobber med realisering av gevinster kan bytte arbeidsplass mellom ulike prosjekter. Derfor er det fordelaktig at det er en felles forståelse av hvordan det skal jobbes med gevinstrealisering.

Slik det er nå eksisterer det flere maler og modeller som skisserer hvordan virksomheter kan jobbe med realisering av gevinster. Det å jobbe med gevinstrealisering er et eget fag. Derfor bør det ikke være nødvendig at statlige eller kommunale organ utvikler flere modeller for ett og samme fagområde.

Er det ikke det beste å ha en omforent modell?

Hvis det legges til grunn at prosessen for gevinstrealisering er prosjektuavhengig, bør det ikke være behov for flere beskrivelser av en og samme prosess. Da bør det holde med en. Det vil være tydelig for de partene som skal jobbe med realisering av gevinster, og de vil bruke samme begreper.

En slik tilnærming vil styrke arbeidet med realisering av gevinster fordi det vil legge til rette for lik forståelse på tvers av sektorer og virksomheter. Slik det er nå, med mange forklaringer og kilder til hva gevinstrealisering er, så kan dette virke forvirrende og mot sin hensikt.

Fordeler med en omforent modell

Lik forståelse og utgangspunkt vil føre til at synergier oppstår mellom innføring- og endringsinitiativ. I en slik situasjon vil flere virksomheter være i like prosesser og på denne måten kunne hente flere erfaringer fra de digitaliseringsinitiativene som gjennomføres.

Dersom det er endringsledere som bytter på hvilket prosjekt de jobber i, vil de raskere kunne bli operative – om alle forholder seg til en modell og et rammeverk for gevinstrealisering. Dette vil på sikt også føre til effektivisering i arbeidet og behov for færre endringsledere i hvert prosjekt.

Enklere å sammenligne

Én modell for gevinstrealisering vil føre til at det blir enklere å sammenligne innføringsløp fra flere virksomheter.

På denne måten kan vi i større grad bruke kontinuerlig læring som et bredere rammeverk i arbeidet med realisering av gevinster. Hvis stadig flere prosjekter bruker lignende prosesser, fører det til at det blir mulig å øke læringsutbytte og utvikle gevinstrealisering som et fagområde.