Synspunkt | Mari Sundli Tveit: Fremragende forskning for fremtidens utfordringer

Mari Sundli Tveit er administrerende direktør i Forskningsrådet.

Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Disse sentrene er norsk forsknings flaggskipsordning. Kunnskapen vi får, vil være viktig for kunnskapsberedskapen vår og helt avgjørende for å møte utfordringene som ligger foran oss. Både de utfordringene vi kjenner og de vi ikke kjenner til ennå.

Siden 2002 har Forskningsrådet tildelt 44 norske forskningsmiljøer såkalt SFF-status. Den langsiktige finansieringen har gitt mulighet til å nå mål som det under ordinære forhold ikke finnes ressurser til. Ordningen gir finansiering i inntil ti år. Hvert av de nye sentrene vil få 155 millioner kroner i løpet av perioden.

Vellykket satsing

Det er gjennomført flere evalueringer som viser at satsingen på SFF-ordningen har vært svært viktig for norsk forskning. Sterke og gode fagmiljøer utvikler ny kunnskap, nye løsninger og forskerutdanning av høy kvalitet. 

Forskerne fra SFF-ene har bidratt til en stor andel av de norske vitenskapelige artiklene som er mest sitert internasjonalt. Vi ser at det går en linje fra sentrene til suksess i EUs rammeprogram. Flere av SFF-forskerne har hentet hjem høythengende stipender fra ERC – det europeiske forskningsrådet. Aller høyest rager nobelprisen som May-Britt og Edvard Moser vant for sitt arbeid med hjerneforskning.

I Forskningsrådet er vi stolte over å ha finansiert mye av det vitenskapelige løpet de har gjennomført fram til denne internasjonale anerkjennelsen. Nå går de i gang med sin tredje SFF-satsing, under ledelse av May-Britt Moser, for å finne ut hvordan nevronene i hjernebarken fungerer sammen.

Immunterapi for kraftpasienter

Det er den femte runden av SFF-sentre som nå er sjøsatt. Faglig spenner de over en stor bredde av tema, fra klima til kreftmedisin, hjerneforskning, kunstig intelligens og jakten for forutsetninger for liv på andre planeter. Sentrene er en viktig brikke i den kunnskapsberedskapen som forskningssektoren utvikler på samfunnets vegne.

Jeg fikk selv muligheten til å besøke et av prosjektene som ledes av Universitetet i Oslo, sammen med forskning- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp). Her traff vi forskere som skal videreutvikle mulighetene for immunterapi for kreftpasienter.

Målet deres er å lage et sett av skreddersydde terapiceller slik at det er mulig å spesialtilpasse behandling som passer den enkelte pasient best. Dette vil kunne få enorm betydning for de pasientene som er rammet av kreft. Du skjønner med en gang hvor betydningsfullt det er for den enkelte som kan gå fra å ha fått veldig dårlig prognose, og kanskje har fått veldig kort tid i igjen, til å bli frisk.

Da ser man virkelig tydelig hvordan forskning redder liv, og det er helt fantastisk å se.

«Du skjønner med en gang hvor betydningsfullt det er for den enkelte som kan gå fra å ha fått veldig dårlig prognose, og kanskje har fått veldig kort tid i igjen, til å bli frisk.»

Det er ikke vanskelig å finne eksempler på at SFF-satsingen har satt oss i stand til å være forberedt når en potensiell krise truer.

I 2013 bevilget Forskningsrådet SFF-finansiering til CERAD-senteret, som studerer effekten av radioaktivt nedfall på mennesker og miljø, og som blant annet modellerer nedfall basert på værmeldinger. Et annet senter, som fikk SFF-status samtidig, er AMOS, som har bidratt til utvikling av slangeroboter som kan inspisere rørledninger i Nordsjøen. Resultatene fra denne langsiktige forskningen er plutselig blitt ubehagelig aktuelle.

Rekrutterer toppforskere

I tillegg til håndfaste vitenskapelige resultater, har SFF-ordningen også en annen, kanskje vel så viktig funksjon. De bidrar til å rekruttere toppforskere fra hele verden, som finner det attraktivt å komme til Norge for å jobbe sammen.

Samtidig får norske masterstudenter og doktorgradsstipendiater her en sjanse til å bryne seg på problemstillinger, sammen med forskere som befinner seg i den internasjonale forskningsfronten. Det har kommet hele Norge til gode, på universiteter, i bedrifter og i offentlig forvaltning.

Møtene mellom mennesker, som skjer på sentrene, har også koblet nordmenn på internasjonale nettverk på en måte som hele landet nyter godt av.

SFF-ordningen gir et ekstra løft for den nysgjerrighetsdrevne forskningen og er en viktig forutsetning for den beredskapsbasen et moderne samfunn er avhengig av.

En kunnskapsbasert samfunnsutvikling gjør oss mer robuste i møtet med nye og uventede kriser – enten det handler om pandemier, energiforsyning eller hva som ellers venter oss rundt neste sving.

­