Synspunkt | Lise L. Randeberg: Innleie - et risikabelt forslag
Lise Lyngsnes Randeberg er leder av arbeidstakerorganisasjonen Akademikerne.
SYNSPUNKT: Samfunnet er avhengig av høyt utdannede med spisskompetanse som kan ta oppdrag i både privat og offentlig sektor. Regjeringens iver etter å rydde opp i arbeidslivet kan nå spenne ben på en hel bransje og titusenvis av ansatte.
Mange av våre nyutdannede jurister, økonomer, samfunnsvitere, arkitekter og teknologer starter sin karriere i konsulent- og rådgivningsbransjen. En bransje med anslagsvis 130.000 ansatte. Der får de allsidige faglige utfordringer, bratt læringskurve og verdifulle erfaringer i attraktive fagmiljøer.
Leies ut som konsulenter
Mange av dem leies ut i perioder til virksomheter i både privat og offentlig sektor når det er behov for spesialisert kunnskap i tidsbegrensede prosjekter.
Akademikerne er opptatt av at alle i arbeidslivet skal ha ryddige arbeidsforhold og trygge rammer. Våre medlemsforeninger og deres tillitsvalgte er vaktbikkjer for dette, ved å hjelpe medlemmene å vurdere arbeidskontrakter og arbeidsvilkår ved ansettelse. Våre medlemmer, som jobber i seriøse virksomheter i konsulent- og rådgivningsbransjen, trives godt og medlemsforeningene våre opplever få henvendelser om problemer i bransjen.
39 prosent leies ut
I vår siste undersøkelse blant akademikere, som Respons Analyse har gjort for oss, svarte 39 prosent av de yrkesaktive i privat sektor som jobber i bransjen at de er utleid til andre virksomheter.
Medlem i Samfunnsviterne, Anne Karine Poulsson, er en av dem. Hun trives godt som konsulent i Afry. Da hun ble intervjuet av NRK Nyhetsmorgen sa hun at jobben gir henne muligheten til å sette sammen kompetanse hun har opparbeidet seg i løpet av mange år. Nå er hun urolig for at hun i verste fall kan miste jobben.
Ønsker et ryddig arbeidsliv
Ved nyttår kom regjeringen med mange nye forslag til innskjerpinger i innleiereglene. Den vil de rydde opp i arbeidslivet, redusere sosial dumping og gi flere faste stillinger.
Akademikerne støtter de fleste forslagene, men ikke forslaget om generell innstramming i muligheten til å leie inn folk ved arbeid av midlertidig karakter. Dette forslaget treffer svært bredt. Vi mener det ikke er tilstrekkelig kartlagt hvordan det vil virke i praksis.
Intensjonen om et tryggere arbeidsliv støtter vi helhjertet, men med dette ene forslaget risikerer regjeringen å oppnå det stikk motsatte. Vi er redde for at dette vil gi mer usikkerhet for Anne Karine Poulsson og mange av våre andre medlemmer fordi de vil gå fra midlertidig utleid til midlertidig ansatt.
Dette lovforslaget kan rett og slett gjøre innleie umulig for mange virksomheter som trenger tjenester fra konsulent- og rådgivningsselskaper.
Midlertidig - som alternativ
Om det ikke lenger er lovlig å leie inn spisskompetanse for en periode, må virksomhetene bruke de alternativene som er lovlige. Det vil si midlertidig eller fast ansettelse.
Som regjeringen selv sier i høringsnotatet så risikerer folk med spesialisert kompetanse som ansettes fast både permittering og oppsigelse om det ikke er nok arbeidsoppgaver over tid eller for dyrt å ha dem i jobb.
Alternativet blir da å tilby en midlertidig stilling. Det er et paradoks at en regjering som har gått til valg på et tryggere arbeidsliv, kan gjøre det mer usikkert for tusenvis av arbeidstakere.
Går utover distriktene
Når konsulentene ikke lenger kan leies inn, vil det bli en kamp om å få rekruttert de nødvendige folkene. De som går seirende ut, er de som kan tilby faste ansettelser med gode arbeidsvilkår i et kompetent og stort nok fagmiljø.
De er som regel store og holder til i sentrale strøk. Mindre bedrifter, gründerselskaper, offentlig sektor og virksomheter i distriktene risikerer å miste tilgangen på høyt utdannede med spisskompetanse. Potensielt vil norsk økonomi og næringsliv kunne rammes hardt.
Konsulentene vil kunne tape
Konsulentene vil også kunne tape på sikt. Både fordi arbeidsforholdet blir mer ustabilt, men også fordi det blir langt mer risikofylt og krevende å få opparbeidet seg variert erfaring gjennom enkeltoppdrag. Det er nettopp den varierte bakgrunnen som gjør dem så attraktive.
En løsning som regjeringen peker på, er muligheten til å avtale innleie i tariffavtaler. Dette er flott for de det gjelder, men mange fagforeninger har ikke denne muligheten. De har kort sagt ikke så mange medlemmer som loven krever. Ikke minst er dette en utfordring i privat sektor hvor tariffdekningen er lav.
Regjeringen har gode intensjoner med lovforslaget, men løsningen deres er for kraftig lut. Det endelige lovforslaget sendes til Stortinget før sommeren. Vi setter vår lit til at regjeringen følger en regel vi alle er flasket opp med: Vend i tide, det er ingen skam å snu.