Synspunkt | Lars Esholdt: Devaluering av kvinner i ledelsesposisjoner

­Lars Esholdt er hodejeger og eier av Esholdt Excecutive Search i Oslo.

SYNSPUNKT: Veskene sto i veien for hennes politiske program, og det oppsto en form for tvil hvorvidt Helle Thorning-Schmidt kunne kommunisere et sosialdemokratisk budskap på bakgrunn av hennes valg av veske.

Gro Harlem Brundtland i Norge var «følelsesladet» og «alles mor» - en meget stereotyp oppfatning. Hennes politiske samtid forsøkte å så tvil om hennes evne til rasjonell og logisk tenking fordi hun bød på seg selv og ikke inntok en rolle.

Toblerone-saken

Mona Sahlin var arbeidsmarkedsminister i Sverige og var involvert i den såkalte Toblerone-saken. Angivelig hadde hun brukt 53.000 svenske kroner av statens penger. Det ble dog aldri bevist en lovovertredelse. Hun fratrådte sin post i kjølvannet av det.

Danske Ritt Bjerregård, som var høykommissær i EU, fikk også gjennomgå i pressen etter at hun angivelig oppførte seg som sine mannlige kolleger.

Nå har Sanne Marin i Finland festet i privat selskap. Det er åpenbart umulig for en kvinnelig statsminister å kunne «ta den ut».

Mannlige politikere slipper unna

Den danske statsministeren Jens Otto Kragh var notorisk utro. Ikonet John F. Kennedy i USA var også en velkjent kvinnebedårer, men disse var menn, og det politiske budskap ble ikke sløret av forhold som på den moralske banen må kategoriseres som en god del verre.

Selv om Trond Giske i Norge i årtier forsynte seg «livlig» av maktens frukter, så har ingen vært i tvil om at han er en begavet politiker. Men en fremskutt kvinne som Marin må altså forsvare seg fordi omverdenen ser henne danse på en fest.

Det er uhyggelig og ubehagelig å føle på den systematiske hetsen som finner sted når kvinner får makt.

Å danse er lik «uprofesjonell». Å danse er å være uegnet som politiker.

Det er simpelthen ikke trygt å ha en kvinnelig statsminister som danser, mens menn i samme posisjon har danset påseilet inn og ut av verdens nattklubber.

Moralens beger

Når en mann gjør dette, er han en «frisk fyr». En kvinne er uansvarlig og på grensen til uanstendig. Det faktum at Sanne Marin er gift, har helt flere dråper i moralens beger. Nå har pressen bekymret seg over om en mannlig politiker på fest har vært gift eller ei?

Jeg skrev hets tidligere, men det minner aller mest om en utrensning.

En nederdrektig systematisk devaluering av kvinnelige fremskutte individer som ikke har de samme frihetene som menn.

Hans Engell var forsvarsminister i Danmark og ble dømt for bilkjøring i påvirket tilstand - og fengslet. Etter dommen ble han sjef på Ekstra Bladet.

Finske Sanne Marin har ikke gjort noe kriminelt. Hun har danset. Kanskje flørtet, hva vet jeg. Jeg er egentlig likeglad, for hun blir vel ikke en dårligere minister fordi hun har venner og oppfører seg som en 36-åring.

Heller en danser enn en maskin

Hun kan da være en glimrende statsminister fordi hun danser. Kanskje bedre. Det finnes verken perfekte politikere eller mennesker, og gudskjelov for det. Jeg vil ikke ha en statsminister som er en maskin. Skal jeg velge, foretrekker jeg en som danser.

Både Churchill, Roosevelt og Clinton har bevist ettertrykkelig at avhengigheter ikke må bety politisk udugelighet. En fest i ny og ne er vel å regne for en detalj.

Å feste under koronapandemien var dog neppe et sjakktrekk for Boris.