Vanessa Rudjord, Synnøve Skarbø og Pia Tjelta skulle starte en klinikk for estetisk helse. PR-strategien førte til mediestorm, og til slutt valgte de tre å trekke seg fra prosjektet. Foto: Julie Pike
Synspunkt | Kerstin Krohg: Skjønnhet, helse og likestilling
Kerstin Krohg er gründer av plattformtjenesten Marketwell.
Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no
SYNSPUNKT: I forrige uke offentliggjorde Vanessa Rudjord, Synnøve Skarbø og Pia Tjelta at de skal starte en klinikk for estetisk helse. Den skal spesialisere seg på ikke-invasive kosmetiske behandlinger som rynkebehandling, dermale fillere, hud og anti-ageing, laser og hudforyngelse.
Det skal investeres 40 millioner kroner i satsingen. Ambisjonen er 20 millioner kroner i omsetning og 23 ansatte når klinikken er i full drift.
Helse contra forfengelighet?
I forbindelse med lanseringen bruker Vanessa, Synnøve og Pia stolt og ivrig ordene kvinnehelse og kosmetiske behandlinger om hverandre - selv om målgruppen for prosjektet er forfengelige kvinner med høy betalingsvillighet, ikke kvinner med helseproblemer.
Sammenblandingen av helse og forfengelighet gikk ikke upåaktet hen. Kritikken har haglet som følge av det oppsiktsvekkende lave presisjonsnivået, både i sosiale og redaktørstyrte medier. Om det hele har vært en bevisst pr-strategi for å maksimere oppmerksomheten eller bare slurv, vites ikke. Og det er liten tvil om at kommunikasjonsstrategien kan diskuteres.
«Selv kommer jeg ikke til å bli kunde hos Pias, Synnøves og Vanessas skjønnhetsklinikk. Men i 2022 må vi heie på kvinner som går inn på eiersiden.»
Men mye av kritikken er moralsk. Og det er lett å gjøre narr av forfengelighetsbransjen. Det er en bransje som får lite seriøs medieoppmerksomhet. Det er en arbeidsintensiv bransje, og den er dominert av kvinner.
Men skjønnhet, mote og velvære er milliardbransjer og bransjer i vekst. For eksempel omsetter frisør- og velværebransjen i Norge for over 10 milliarder kroner (tall fra SSB) og sysselsetter over 22.000 medarbeidere.
Menn eier mer enn kvinner
Videre er det et faktum at menn eier langt mer enn kvinner. Menn eier nær 80 prosent av de private aksjeverdiene på Oslo Børs (DNB). Tallene er ikke mer oppløftende når det gjelder gründerskap. Det er like mange kvinner som menn som sier at de ønsker å bli gründere. Om lag 45 prosent av alle som ønsker å starte egen bedrift, er kvinner.
Likevel er bare 30 prosent av gründerne i Norge kvinner. Dette inkluderer både AS/ASA og enkeltmannsforetak.
Få kvinner i vekstbedrifter
Andelen kvinner blir lavere jo mer man beveger seg mot vekstbedrifter. Kun 20 prosent av alle aksjeselskaper som opprettes, opprettes av kvinner (Menon). Og for bedrifter som har en gjennomsnittlig omsetningsvekst på mer enn ti prosent årlig, er kvinneandelen rundt ti prosent.
På veien fra drømmen om entreprenørskap til etablering av bedrifter med vekst og høy verdiskaping faller kvinnene fra.
Mindre tilgang til kapital
Én av årsakene er at kvinner har mindre tilgang til kapital enn mannlige entreprenører. Mange kvinnelige gründere opplever å møte større krav gjennom screening og informasjonskrav enn menn når de skal hente inn kapital. Ulikt språk og mannsdominans i finansnæringen kan også påvirke muligheten for at gode prosjekter med kvinnelige entreprenører får tilgang til finansiering, eller ikke.
Videre får typisk kvinnebransjer mindre seriøs oppmerksomhet.
Lite seriøs eksponering
Selv har jeg lansert Marketwell, en ny plattformtjeneste. Tjenesten er en egenutviklet tjeneste for B2B, med utgangspunkt velværebransjen.
I dag brukes plattformen av over 40 av de største merkevarene innen skjønnhet og velvære. Og jeg kjenner på konsekvensene av at skjønnhets- og velværebransjen får lite seriøs «business-eksponering». Det påvirker det tilgangen på kompetanse og kapital.
Mote, velvære og mat er vekstbransjer med milliardomsetning og bransjer som står overfor store endringsprosesser. Sektorene er umodne digitalt og trenger nye løsninger.
Ikke kritiser dem for eierskapet
Selv kommer jeg ikke til å bli kunde hos Pias, Synnøves og Vanessas skjønnhetsklinikk på Frogner. Men i 2022 må vi heie på kvinner som går inn på eiersiden.
Kritiser de gjerne for pr-strategien, men ikke for eierskapet. Det finnes mer moralsk høyverdige prosjekter enn skjønnhetsklinikken til Synnøve, Pia og Vanessa. Men det er altfor få kvinner på eiersiden.
Og det blir feil å gi Synnøve, Pia og Vanessa skylden for det globale skjønnhetstyranniet. Så stor påvirkningsmakt har selv ikke de.
