Synspunkt | Janne Log: Helsemyndighetene, forsvaret og mediene

­Janne Log er daglig leder i Samvirkene, interesseorganisasjonen for norske samvirker.

Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no  

SYNSPUNKT: Tillit er lett å rive ned, men vanskelig å bygge opp. Derfor er det vanlige rådet når det oppstår en krise, å kommunisere enhetlig og ha et tydelig budskap. Gjerne kommunisert av en sterk og tydelig leder.

Men norske eksperter mener at det ikke alltid er det beste rådet. Flere stemmer, usikkerhet og diskusjon kan bygge tillit - men det må være kunnskapsbasert og genuint.

For lite eller for mye

I det siste har Forsvaret fått kritikk for lite handlekraft når det gjelder metoo-saker og, kanskje som et resultat av det, for mye handlekraft da de dimitterte gardister som skal ha brukt narkotika i fritiden. Noen hevder at forsvaret har en jobb å gjøre når det gjelder verdier og kultur, og at forsvaret har problemer med å fange tidsånden.

Uansett, er dette uheldige saker i en tid der det globale risikobildet er dramatisk endret, og interessen for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk er større enn på lenge.

Kunnskapsdeling

Forsvaret er ikke bare for mye eller for lite handlekraft, det er også kunnskapsdeling. Mens det globale risikobildet endrer seg dramatisk, deler ekspertene fra blant annet Forsvarets Høyskole og Forsvarets Forskningsinstitutt løpende kunnskap og perspektiver.

Ekspertene deler kunnskap om Russland og Ukraina, militære strategier og kapasiteter, ukrainsk og russisk politikk, økonomi, historie, cybersikkerhet og informasjonskrigsføring.

De deler kunnskap og ulike perspektiver på konflikten, av aktørene og stormaktsrivalisering. Og de deler sine perspektiver på mange flater. De stiller opp som eksperter i tradisjonelle medier og tilgjengeliggjør kunnskap på Forsvarets mange egne plattformer.

Åpen om usikkerhet

Senvinteren 2020 ble verden rammet av en pandemi, og 12. mars annonserte norske myndigheter de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid. Skoler, barnehager og en rekke bedrifter og servicenæringer ble stengt ned.

I nærmere to år gjennomførte regjeringen og helsemyndighetene pressekonferanser nesten daglig der de gikk gjennom smittetallene og vurderte gjeldende og nye tiltak.

Regjeringen og helsemyndighetene kommuniserte usikkerhet i råd, svakheter i kunnskap og faglige uenigheter. Folkehelseinstituttet endret framskrivinger av smittetall da de fikk ny kunnskap, og de endret råd.

De endret tiltak og til dels strategi. De gjorde det flere ganger, og de gjorde det for åpen scene. Det var et modig valg, og det var ingen selvfølge at de skulle lykkes med en slik strategi.

Mediene bidro til å formidle usikkerheten og kunnskap. Og den norske befolkningen tålte usikkerheten og innsynet i diskusjonene. Resultatet ble økt tillit mellom befolkningen og helsemyndighetene.

Tilliten var avgjørende

I 2021 fikk Folkehelseinstituttet og Camilla Stoltenberg Ipsos’ omdømmepris. I begrunnelsen heter det at tillit til institusjonene, og de personene som representerer dem, var avgjørende for at tiltakene skulle virke. Og det er ikke bare har tilliten til Folkehelseinstituttet som har økt, tilliten til mediene har også økt det siste året (Respons Analyse).

Høy tillit til institusjonene regnes som en nødvendighet for et velfungerende demokrati. Generelt er tilliten relativ stabil og robust i demokratiene i Vest-Europa, men lavere i flere av de «nye demokratiene» i Øst-Europa. Særlig er tilliten høy i de nordiske landene. Det skyldes delvis kort avstand mellom politikere og befolkningen og delvis at de nordiske landene er rike velferdsstater.

Helsemyndighetene har videreutviklet en kultur for å bygge tillit i en krise - gjennom åpenhet, kunnskapsdeling og diskusjoner. Nå har forsvaret, særlig gjennom Forsvarets Høyskole og Forsvarets Forskningsinstitutt, tatt stafettpinnen videre. De bygger tillit gjennom kunnskapsdeling i en kritisk tid. Og det er viktig. For høy tillit til institusjonene og til mediene er viktig - særlig i urolige tider.