Synspunkt | Harald Mydland: Økende forståelse for relasjoners betydning i arbeids- og samfunnsliv
Harald Mydland jobber som team- og relasjonsbygger, coach og prestasjonshjelper i AKS Kompetanse AS i Egersund.
SYNSPUNKT: Relasjonskvaliteten mellom lærer og elev er avgjørende for lærerens muligheter for å lykkes som lærer, og elevens mulighet til å ta til seg undervisningen.
Bussjåføren, kjører han bare buss eller kjører han mennesker? Den relasjonsbevisste bussjåfør kjører først og fremst mennesker. Smilet, vennligheten og hjelpsomheten, viser for alle og enhver, at sjåføren har forstått sin rolle som servicearbeider. Vedkommende kjører med hjertet og ikke bare hodet, og gjør selve kjøreturen til noe mer enn bare en reise fra A til Å.
Veien til menneskers lykke
Du har trolig hørt historien om Mor Teresa som ble spurt om å holde et foredrag om ledelse for en internasjonal forsamling. Hun besteg podiet og stilte to spørsmål: «Do you know your people? Do you love them?»
Hvem som hadde invitert henne, vites ikke. Men vedkommende må ha visst at den gamle, livserfarne damen, i sin omgang med noen av verdens mest fattige og sårbare, hadde funnet veien til menneskers lykke og livsmestring: Mellommenneskelig forståelse og respekt, kombinert med hjertevarme og omsorg.
Lytt og lær
Min nå avdøde far ga meg som barn en glimrende innføring i de gode relasjoners betydning i arbeidslivet. Han begynte på arbeid som 16-åring, og jobbet hele livet som smed og servicearbeider i en stor, lokal bergverksbedrift. Bedriften mottok fra tid til annen topp utdannede sivilingeniører (menn), med rene negler og flott cv.
Min far beskrev to kategorier:
De lederne som ikke tok seg tid eller forstod viktigheten av å lytte til de møkkete, men meget erfarne gruvearbeiderne uten formell utdanning og «one-liner-cv», men med grunnleggende kjennskap til praktisk gruvedrift til fingerspissene. Og, på den andre siden, de akademikerne som meget fort forstod, at de med fordel burde gå stille i dørene og lytte med respekt og interesse, til de meget erfarne «gruvesluskene», som lærte dem kunsten å kombinere teori og praksis.
De førstnevnte kom aldri i posisjon til å bli virkelige ledere. De bommet på det mellommenneskelige samspillet, som er nødvendig for å framskaffe et optimalt produksjonsresultat. I motsetning til Mor Teresa, lærte de aldri sine kolleger virkelig å kjenne på dypet. De hadde ingen muligheter til å gi dem tilpasset ledelse, for å få fram det beste i dem, og gikk dermed også glipp av muligheten til å lære det unike med praktisk gruvedrift.
De sistnevnte vant seg nye venner, gode kolleger og samarbeidspartnere i gruvehverdagen. I det daglige samspillet med de som styrte boremaskinene, kjørte de ruvende truckene, opererte steinknuseriet og ladet dynamittsalvene, fikk de førstehåndskjennskap til hverdagslivet i en moderne gruve. De ble godt likt og fikk fram det beste i det fargerike landskapet av gruvearbeidere - i et på den tiden, utpreget røft mannsdominert yrke.
Et medmenneske
I min hjembygd hadde vi i mange år en lege, som var mye mer enn en «vanlig» lege, med tidspress, briller på nesen, og bøyd over en dataskjerm. Han simpelthen elsket mennesker. Han hadde alltid venterommet fullt, og lange køer av folk som ville konsulteres av ham. Hvorfor? Fordi han tok seg tid til å lytte og samtale med alle.
Han viste en hjertevarme uten like. Han brydde seg om hele mennesket, ikke bare såret eller «problemet». Han var ikke diagnoseorientert. Han var ikke den som visste best. Han var først og fremst et medmenneske, som alltid strakk seg lengst mulig får å gi den beste hjelpen for sine pasienter.
Undersøkelser har vist at slike som doktor Johansen oppnår bedre resultater og får folk raskere på beina, enn de legene som kun er opptatt av såret, problemet, diagnosen og ikke forstår seg på viktigheten av det relasjonelle samspillet mellom lege og pasient.
Mellommenneskelig samspill
I min rolle som team- og relasjonsbygger i ulike bedrifter og offentlige etater de senere årene, har jeg hatt gleden av å møte ledere som virkelig har forstått betydningen av gode relasjoner i arbeidslivet. De jobber bevisst, ja, noen ganger ubevisst i kraft av sin personlighet, med daglig å forsterke det mellommenneskelige samspillet i bedriften.
Resultatet er mindre sykefravær, lite gjennomtrekk, stor trivsel og arbeidsglede, og pene driftsresultat. Jeg kjenner lærere som til dels har gjort oppsiktsvekkende erfaringer, ved å jobbe bevisst med lærer/elev-relasjoner. Lista kunne vært gjort mye lengre.
Moderne relasjonskompetanse bygger på to premisser: Bevisstheten om avhengighet. Vi er sosiale individer som trenger hverandre for å oppnå de beste resultater.
Dessuten: Når flere jobber effektivt sammen, oppstår synergi, som ikke ville vært mulig hvis vi alle overlates til oss selv.