Synspunkt | Hans Erik Anonsen: Den skjebnesvangre forskjellen på lederskap og lederrolle

Hans E. Anonsen er partner i selskapet Concern DA.

­SYNSPUNKT: Det avgjørende slaget om organisasjoners opp- og nedturer står om økt bevissthet om menneskets natur, helt uavhengig av rollene som bekles. Det velfungerende menneskelige fellesskap er kun et potensiale. Disse fellesskapenes skjebne avgjøres som oftest i samme øyeblikk som en lederrolle bekles.  

Jeg skriver denne kronikken fordi alt handler om å utvikle evnen til å utøve lederskap, i motsetning til å følge egoets ustoppelige tilflukt i den makten som ligger i en lederrolle.  

Manglende bevissthet om forskjellen på evne og makt får avgjørende konsekvenser for svaret på to grunnleggende spørsmål: Hva er egentlig en organisasjon?  og hvorfor er det så krevende å skape og vedlikeholde velfungerende organisasjoner? Svaret på disse to spørsmålene ligger begravet bakom denne skjebnesvangre forskjellen på lederskap og lederrolle

Den menneskelige natur

Å lese, forske, eller forstå et tema er én ting. Noe ganske annet er å utvikle en evne. Å synge om kjærlighet er én ting, å være kjærlig er noe ganske annet. Å studere lederskapets mysterier er én ting, å ha evnen til å lede mennesker noe ganske annet. Å lese et sjøkart er én ting, noe ganske annet er evnen til å føre en skute. Bevissthet om disse helt avgjørende motsetningene bringer til overflaten et kritisk trekk ved den menneskelige natur.

Hvorfor er det slik?

Fordi tanker og følelser, holdninger og kultur, vaner og uvaner forsegler menneskenes skjebne. De avgjør væremåte og veivalg for innehaverne av lederroller. Begrepet «myke verdier» om tanker og følelser, holdninger og kultur, vaner og uvaner er en gedigen avsporing fra virkelighetens steinharde realiteter. De avgjør derimot krig og fred.

Begrepet «myke verdier» er unnfanget av teorienes og konseptenes arroganse, for derved å kunne mobbe HVERDAGENS tanker og følelser opp på organisasjonenes mørkeloft, hvorfra de til stadighet kommer tilbake for å skremme vettet av levende og døde. Dette er rosinen i pølsa.

All verdens samarbeids- og lederkriterier, etiske retningslinjer, teorier og konsepter fra velmenende HR-eksperter har liten eller ingen effekt når det skytes med skarpt på markedsplassen. Under dette presset søker bedrifter og organisasjoner tilflukt i sine innarbeidede uvaner og unoter. De selvødeleggende kreftene får overleve bak komfortsonens trygge murer. Bedre med «den selvødeleggende djevelen» man kjenner enn den «frelseren» man ikke vet noe om.

Hva betyr ordet «lederskap»?

Lederskap er evnen til å frigjøre individer, team og organisasjoners potensiale. Den som ønsker å få til dette, må utvikle sin evne til å være et medmenneske. Hva det innebærer å være et medmenneske, avgjøres ene og alene av i hvilken grad individer, team eller organisasjoner faktisk opplever å få frigjort sitt potensiale i vedkommendes nærvær. Dette er den eneste målestokken.

Lederskap handler ikke om å forstå alle teorier, konsepter og gode råd. Alt dette går inn i det ene øret og ut av det andre. Det må trenes og reflekteres, ikke leses og kopieres, for at evnen skal kunne blomstre i møte med intensiteten på markedsplassen. Maktbruk skaper underkastelse, mens et medmenneske frigjør evner og talenter. Slik er det bare, og spør ikke hvorfor.

Lederrollen

Lederrollen må ikke forveksles med å utøve lederskap. Å ha en rolle, er noe annet enn å være noe som menneske. Roller er legoklossene som benyttes for å rigge opp de organisatoriske bærebjelkene i enhver organisasjon. Rollen tildeles av mennesker med makt. Rollen knytter ansvaret for menneskene, for organisasjonsenhetens kjernevirksomhet, for mål, for ressurser, for mandat og rammer til en person. Når rollen tildeles, følger på ingen måte evnen til å lede automatisk med på lasset.

Lederskapets kjernevirksomhet er å frigjøre individets og gruppers evner og talenter i det daglige. Der blir det fort avslørt om den som har ikledd seg lederrollen, har evnen til å være et medmenneske når den daglige matchen på markedsplassen går for fullt.

Kritiske røster vil spørre: Når skal medmenneskelighet utøves og når «må» man ta andre «hensyn»? Det enkle svaret er at lederskap må utøves fra minutt til minutt, fra øyeblikk til øyeblikk. Lederskap er og blir ferskvare. Andre «hensyn», som det så vakkert heter, er ikke noe annet enn manipulering for at en eller fleres høyst personlige «egoer» skal tilfredsstilles. Da får de selvødeleggende kreftene en fot i døren. Uvaner skyter knopper, og forskjellige former for ukultur tar fort overhånd.

En rolleinnehavers skjebne

Rolleinnehaveres skjebne avgjøres av to kvaliteter. Fagkompetanse for å kunne håndtere organisasjonens kjernevirksomhet og menneskelig innsikt for å evne og frigjøre menneskers, teams og organisasjoners potensiale.

Når det gjelder menneskelig innsikt, er én ting å mene alt mulig om andre. Noe ganske annet er den krevende realiteten at menneskelig innsikt begynner og slutter med «kjenn deg selv bakom egoets nevrotiske fasade». I ly av komfortsonens ringmur lever noen selvødeleggende krefter et liv i sus og dus.

Komfortsonen må utfordres. Først da har en «sjømann» utviklet sin evne, sitt mot og sin kompetanse til å føre en «skute».

Neste steg er hvordan denne skjebnesvangre forskjellen påvirker alle berørtes oppfatning av hva en organisasjon er og hvordan man får den til å bli et velfungerende fellesskap. Først må imidlertid det iboende spenningsforholdet i denne forskjellen erkjennes. Den må virkelig synke inn bakom egoets nevrotiske fasade. Intellektuell forståelse er bare ikke nok.

En tekst som denne er i beste fall et «veiskilt». Gir teksten gjenklang, skapes en lengsel etter noe. Da kan støttespillere komme med innspill.

På egenhånd er det krevende å finne veien ut av dette spenningsforholdet, for alt dreier seg egentlig om du har litt mer mot enn angst for å utfordre din komfortsones lune havn!