Synspunkt | ­Hans Christian Holte: Snakk om både angst og angina

­Hans Christian Holte er NAV-direktør.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Det er ikke nødvendigvis så vanskelig å komme på jobb med blekt ansikt og fortelle kollegene om den vonde foten som gjør det vrient å gå i trappene, ryggsmertene som gjør det umulig å sove om nettene, eller at fastlegen vil utrede deg for angina pectoris, hjertekrampen som kan være et tegn på sykdom.

Prat om angst - et tabu?

Det er langt vanskeligere å fortelle kollegene om den vonde angsten som gjør det vrient å gå på jobb, tankespinnet som gjør det umulig å sove om nettene, eller at fastlegen vil sykmelde deg for depresjon.

Verdensdagen for psykisk helse, som ble markert 10. oktober, handler om at vi trenger hverandre og at vi må løfte blikket og se hverandre. Under pandemien lærte vi at vi kan få gjort mye på hvert vårt hjemmekontor, og at vi kan ha effektive og smittefrie møter på skjerm.

Men vi lærte også at Teams, Skype og Zoom ikke kan erstatte møter ansikt til ansikt. Å lufte løse tanker under lunsjen, snakke om alt og ingenting ved kaffeautomaten, gi komplimenter for den nye hårklippen på vei ned i trappa og spørre hvordan ferien var på vei opp i heisen, lar seg ikke gjøre digitalt. Å løfte blikket og se hverandre er viktig, både for jobben som skal gjøres og for kreativiteten og trivselen på arbeidsplassen.

Vanskelig å spørre kollegaen

Men vi har fortsatt en vei å gå før vi ser hverandre som hele mennesker som har både en fysisk og en psykisk helse, og som kan oppleve at både ryggen og tankene kan bli vonde og gjøre livet krevende. Mange av oss snakker både mye og høylytt om den fysiske helsa. Når det kommer til den psykiske helsa, sier vi lite og blir ofte lavmælte.

Kollegene og sjefen synes det er vanskelig å spørre hvordan det går, og er usikre på om de bør sende blomster til ham eller henne som kanskje er sykmeldt på grunn av angst og depresjon.

Det burde ikke være slik.

«Mange av oss snakker både mye og høylytt om den fysiske helsa. Når det kommer til den psykiske helsa, sier vi lite og blir ofte lavmælte.»

Halvparten av befolkningen vil oppleve psykiske vansker i løpet av livet. Det er en glidende overgang mellom hva som er normalt og hva som er helseutfordringer som man må ha hjelp til å håndtere. De fleste er i jobb mens de har psykiske utfordringer, og klarer seg bra. Og de fleste blir friske.

Psykiske vansker kan gi ulike utslag og påvirke jobben på ulike måter. Noen kan bli ukonsentrerte, irritable og mangle energi. Det kan være vanskelig å gjennomføre og prioritere arbeidsoppgaver. Fysiske plager som hjertebank og magesmerter er vanlig. Det samme er negative tanker og negativt selvbilde.

I NAV har vi akkurat nå registrert 250.000 mennesker som får en ytelse fordi de har en psykisk lidelse. Tenk det. En kvart million innbyggere.

Trenger mer åpenhet

Det har blitt større åpenhet om hvor vanlig psykiske vansker er,  men vi trenger mer åpenhet om dette – ikke minst på arbeidsplassene våre. Ikke bare fordi det er viktig for helsa til oss alle og viktig for dem av oss som strever med slike sykdommer. Det er også viktig for å kunne beholde, tilrettelegge for og rekruttere mennesker med psykiske lidelser som har kompetanse og krefter vi trenger i arbeidslivet.

Vi må gjøre det lettere å være i jobb med psykiske problemer.

Vi må gjøre det lettere å komme i jobb med psykiske problemer.

Arbeid viktig for helsa

Å være i arbeid er viktig for helsa. Vi vet jo at det å miste jobben og gå arbeidsledig kan være en stor påkjenning og føre til både fysiske og psykiske helseplager. Det er ikke rart. Som arbeidsledig får du ikke brukt evnene dine og kreftene dine. Du mister både inntekten og stoltheten over å tjene dine egne penger og forsørge din egen familie.

Sist, men ikke minst: Du mister en viktig sosial møteplass der kollegene dine ser både deg og jobben du gjør.

I tiden etter at jeg ble Nav-sjef reiste jeg landet rundt for å bli kjent med Navs ansatte og brukere. Noe av det som gjorde sterkest inntrykk på meg, var møtene med mennesker som har opplevd hvordan livet og helsa endret seg til det bedre når de kom i jobb og fikk brukt kreftene sine i fellesskap med andre.

Sosial angst

Jeg har truffet gamere som hadde sosial angst, droppet ut fra videregående og gjemte seg bak lukka gardiner og store maskiner, men som ble dratt ut av gutterommene og inn i arbeidslivet der de fikk brukt kompetanse de trodde ingen hadde bruk for, og litt etter litt kjente angsten forsvinne.

Jeg har sett stoltheten i øynene til mennesker som synes det er helt fantastisk å stå tidlig opp om morgenen for å dra på jobb etter å ha våknet opp som arbeidsledige til ingenting annet enn en klump i magen i lang tid.

«Vi vet at det å komme i arbeid i mange tilfeller kan gjøre oss fortere friske og hjelpe oss å mestre sykdom.»

Tidligere tenkte vi at mennesker som er syke, må bli helt friske før de kommer i arbeid. I dag vet vi bedre. Vi vet at det å komme i arbeid i mange tilfeller kan gjøre oss fortere friske og hjelpe oss å mestre sykdom. Noen ganger er det helt nødvendig med en sykmelding. Men jo lenger sykmeldingen varer – jo vanskeligere kan det bli å vende tilbake til arbeidsplassen.

Mange av oss må leve med sykdommer og funksjonsnedsettelser. De fleste både ønsker og kan likevel jobbe, enten heltid eller deltid. Noen trenger tilrettelegging.

Mange arbeidsgivere er vant til å legge til rette for arbeidstakere med fysiske plager. Kanskje arbeidsoppgavene må bli litt annerledes, eller arbeidsstillingen må endres for ham med den vonde foten eller henne med den smertefulle ryggen.

Usikre arbeidsgivere

Når det gjelder tilrettelegging for arbeidstakere med psykiske plager tror jeg flere arbeidsgivere er usikre. Her kan NAV hjelpe med kompetanse, støtteordninger og ulike virkemidler. I hvert fylke har NAV et arbeidslivssenter som tilbyr arbeidsgivere hjelp og råd for å få ned sykefravær og inkludere mennesker med helseproblemer. De kan tilby arbeidsgiverloser som har kompetanse på arbeid og psykisk helse.

Nav har også en egen kurspakke ved navn «Sees i morgen» for arbeidsgivere som ønsker mer kunnskap om hvordan de kan møte arbeidstakere med psykiske helseplager. På NAVs sentre for jobbmestring kan arbeidstakere med angst eller depresjon få hjelp og støtte til å bli værende i jobb eller komme seg ut i jobb. NAV samarbeider også med helsetjenesten om flere tilbud rettet mot dem som trenger behandling og hjelp til å komme i arbeid på samme tid.

Noen ganger er det enkleste det beste: At arbeidsgiver og arbeidstaker setter seg ned sammen og snakker åpent om hvilken tilrettelegging som gjør det lettere å komme på arbeid og gjøre jobben. Å involvere kolleger kan være en god løsning og en viktig støtte for noen.

Veien tilbake

Sportskjeden Stormberg har som mål at 25 prosent av dem som rekrutteres, skal være mennesker som av en eller annen grunn har havnet utenfor arbeidslivet. Én av dem er Trine, som slet med angst og depresjoner.

Da hun hadde det som verst, foreslo behandleren hennes at hun skulle prøve å jobbe, i stedet for å ta flere medisiner. Trine begynte i arbeidstrening to ganger i uka hos Stormberg, forteller kjeden på nettsidene sine. Litt etter litt økte hun lengden på arbeidsdagen sin, og etter noen år ble hun butikkleder.

Følelsen av å kunne bidra

– Det er så viktig å føle at man er til nytte og kan bidra. Jeg håper flere virksomheter tør å gi folk en sjanse. Ellers kan man gå glipp av så utrolig mye arbeidskapasitet, sier Trine.

Vi kan gjøre mye slik at det blir lettere for mennesker med psykiske problemer å bli værende på jobb eller komme i jobb. Det viktigste er kanskje å løfte blikket og se hverandre som hele mennesker som både har en psykisk og en fysisk helse.

Og gjøre det like lett å snakke om angst som angina pectoris.