Synspunkt | Hans Christian Holte: Arnold og lærdommene fra kinomørket

­Hans Christian Holte er arbeids- og velferdsdirektør.

SYNSPUNKT: Kunstig intelligens. Ordene får det kanskje til å gå kaldt nedover ryggen på oss som var unge på åttitallet.

Vi som storøyd slukte Terminator-filmene om maskinene som hadde tatt over verden og sendte terminatoren Arnold Schwarzenegger tilbake til fortiden for å ta knekken på menneskene. Vi som satt kortpustet i kinosalen og fulgte med mens Harrison Ford jaktet på androider som ikke lenger vil være menneskenes slaver i «Blade Runner».

Den gangen trodde jeg at kunstig intelligens var noen skumle greier. Nå vet jeg bedre!

Kunstig intelligens = bedre tjenester?

For nå vet jeg at kunstig intelligens kan brukes til å utvikle bedre tjenester - med innsikt fra større mengder data enn vi mennesker har kapasitet til å analysere. I NAV har vi siden 2018 brukt enkle algoritmer som beslutningsstøtte for veiledere som skal vurdere hvilke arbeidsledige som trenger støtte for å komme i jobb. Endringene i arbeidslivet går stadig fortere. Den digitale utviklingen gjør at gamle jobber forsvinner og nye oppstår i et forrykende tempo. Det innebærer at vi i NAV må snu oss raskere og finne nye måter å jobbe på.

Innbyggerne i Norge er vant til digitale tjenester og forhåndsutfylte skattemeldinger. De er ikke vant til å spare på papirer og trekke kølapp på offentlige kontorer. Flertallet av dem forventer og ønsker enkle digitale tjenester de kan ta i bruk ved kjøkkenbordet eller på bussen. NAV ønsker å møte disse forventingene.

Vår ambisjon er at vi innen 2030 skal fange opp endringer i innbyggernes livssituasjon som innebærer at de har krav på penger, og at utbetalingene skal komme automatisk. Hvis det er nødvendig å søke, skal det være enkelt å gjøre det, både fra kjøkkenbordet og bussen.

NAVs høykompetente IT-miljø

NAV har bygget opp et høykompetent IT-miljø og et juridisk miljø med høy kompetanse på digitalisering. Det gjør det mulig for oss å være både framoverlente og ansvarlige. Vi jobber tett med flere akademiske miljøer, tilsyn og andre myndigheter for å utvikle nye metoder og for å få et bredt kunnskapsgrunnlag om ansvarlig bruk av kunstig intelligens.

Det er viktig for oss å utforske mulighetene teknologien gir oss for å levere bedre offentlige tjenester. Vi undersøker for eksempel om vi kan bruke kunstig intelligens for å vurdere om et sykefraværsløp blir langt eller kort. Denne informasjon kan være nyttig når NAV-veiledere skal vurdere hvem som kan ha behov for et oppfølgingsmøte med arbeidsgiver og fastlege.  

Det er mulig å lage løsninger som sparer de involverte for møter som ikke er nødvendige. Men for å kunne lage dem, må vi bruke historiske data om tidligere sykmeldte. Det setter loven en stopper for. Vi kan bare ta i bruk opplysninger fra en bruker for å levere tjenestene til ham eller henne. NAV kan ikke uten videre bruke historiske personopplysninger for å utvikle og forbedre tjenester.

AIs dilemmaer

Selv om mulighetene er mange og vi ikke skal la oss skremme av skrekkscenariene fra åttitallet, er det viktig at vi ser utfordringene og diskuterer dilemmaene ved bruk av kunstig intelligens. For det er utfordringer og dilemmaer.

En maskin kan høste fra den samlede erfaringen til alle veiledere i hele landet. En veileder vil kanskje aldri rekke å opparbeide det samme erfaringsgrunnlaget. Men maskinene blir aldri smartere enn dataene vi forer dem med. De vil også kunne gjøre feil, og da vil det treffe mange flere enn når en enkelt saksbehandler feiler. Å ta i bruk kunstig intelligens er ikke rett frem.  

En undersøkelse fra Norwegian Research Centre som er finansiert av NAV, viser at befolkningen er delt i synet på bruk av kunstig intelligens. 27 prosent tror kunstig intelligens og maskinlæring vil gi bedre saksbehandling. 32 prosent tror det vil gjøre saksbehandlingen dårligere.

Etiske utfordringer

Forskerne, som står bak undersøkelsen, oppsummerer det slik: «Å redusere den menneskelige inngripen og automatisere beslutninger som har stor betydning for det enkelte menneske, er forbundet med etiske dilemmaer. På den ene siden gir denne utviklingen store muligheter for å gjøre saksbehandlingsprosesser bedre og mer effektive og i tillegg spare penger. På den andre siden må dette gjøres på en forsvarlig måte slik at befolkningen har tillit til at systemet gir lik og rettferdig behandling uavhengig av sosial status.»    

EU utvikler nå et regelverk på området som sannsynligvis kommer til å bli norsk rett. Målet er å bli best i verden på bruk av menneskesentrert kunstig intelligens. Det samme bør være en ambisjon i Norge. 

Kommersiell datainnsamling

I dag samler kommersielle selskaper store menger data som gjør at de kan skreddersy tjenester for og tilbud til kundene sine. Netflix kan anbefale den perfekte serien for deg basert på data om brukere som liker det samme. Facebook-feeden din er en stri strøm av målrettet reklame.

I NAV har vi ingen mulighet til å utvikle og skreddersy tjenester på samme måte. Jeg mener heller ikke at norske offentlige etater skal samle og bruke data på samme måte som de store kommersielle gigantene, men jeg ønsker meg en debatt om lovene våre − som er laget i en analog tid og for en analog tid. Gir de oss nok rom for å utvikle tjenestene våre og framtidens velferdsstat?

Etterlyser tydelig regulering

Vi trenger en felles retning og en tydelig regulering av hvordan vi skal ta i bruk kunstig intelligens i offentlig sektor. Vi vet at det kommer til å bli krevende å opprettholde dagens offentlige tjenester og dagens velferdsstat i fremtiden. Det er jo ikke slik at vi vil kunne velge å gjøre ting på nye måter. Vi blir nødt til det. Derfor må vi se på hvilke muligheter kunstig intelligens gir oss til å utvikle bedre og mer effektive tjenester, og ikke minst sette tydelige rammer for hvor og hvordan den skal brukes. Det handler om mye mer enn effektivisering. Det handler ikke minst om å frigjøre tid og krefter til å hjelpe dem som trenger det mest.

Kunstig intelligens kan være så mye og brukes på så mange vis. Vi som gikk på kino på åttitallet, vil huske at Arnold Schwarzeneggers terminator endret personlighet fra første til andre film. I den første ble han brukt av onde maskiner med onde hensikter. I den andre ble han brukt av gode mennesker med gode hensikter. Det er fortsatt noe å lære av Arnold og historiene fra kinomørket på åttitallet.