Synspunkt | Grete Kvernland-Berg: Du kommer langt med å være snill som leder

Grete Kvernland-Berg er leder av PA Consulting Norge.

SYNSPUNKT: PA Consulting har gjort en stor europeisk undersøkelse av hva som er viktige lederegenskaper etter koronapandemien. I rapporten «A new way to lead» har selskapet intervjuet 300 ledere fra USA, Storbritannia og flere andre land i Europa. Pandemien har definitivt gjort noe med måten det bør ledes på.

Det blir tydelig at ledere kan puttes i to kategorier. De «revitaliserende» lederne prioriterer fortsatt vekst og endring, og investerer mye i innovasjon. Motstykket er «overleverne», som kun fokuserer på kostnadskutt og hvor det går mest tid på å vedlikeholde dagens forretningsmodell.

Rom for å feile

Hvem er da disse gode, revitaliserende lederne?

Kremeksemplet er Rune Bjerke. Han overlevde en finanskrise og kom styrket ut av den. Han digitaliserte DnB bort fra å være en filialbank til i praksis å være et teknologiselskap. DnB har stått på og drevet frem Vipps som den dominerende betalingsløsningen, i sterk konkurranse med både internasjonale og andre nordiske aktører.

Hva betyr det så å være snill? Bjerke gjennomførte tøffe nedbemanninger i 2016 fordi filialer ble lagt ned da brukeratferden endret seg. Banken gikk fra 200.000 pålogginger på nettbank i 2013 til over 15 millioner pålogginger i 2015. Endringen opplevdes der og da kanskje ikke som snill, men som nødvendig.

Der Rune Bjerke imidlertid var snill var i møte med nyskapning i egen organisasjon. For Bjerke har virkelig forstått at innovasjon ikke skjer på en rett linje, men oppstår gjennom å prøve og feile. Han ga de interne entreprenørene nok spillerom og rom for å feile, og ikke minst satt han av nok ressurser til utvikling.

Kontrollregimer i helseforetakene

Motstykket til Bjerkes rause innovasjonsledelse er måten mange av helseforetakene i Norge styres på. De er eksempler på kontrollregimer.

Utgangspunktet er naturligvis annerledes, for i møte med pasienters liv og sensitive helseopplysninger må man ha god kontroll. Likevel bør det være betydelig større rom for å drive god innovasjonsledelse i helsesektoren.

Det er en myte at alle leger og sykepleiere mot teknologi, men de har ikke de riktige rammene for å bidra til innovasjon. De er rammet av en kultur der ledere holder et klamt grep om utviklingen, og gir null rom for feil. Ansatte i helsesektoren er livredde for å gjøre ting på nye måter på grunn av fryktkultur og kontrollregimer. Samtidig er det innovasjonsbudsjettene som kuttes først når sparekniven skal frem.

Tommel opp for Helse Førde

Likevel finnes det positive eksempler på innovasjon i helsesektoren.

Helse Førde er fødested for gode teknologiinnovasjoner, og har blant annet fostret løsningene Norse Feedback og Pust Deg Bedre i samarbeid med privat næringsliv. Disse løsningene hadde aldri blitt født om ikke ledere hadde heiet på klinikere med gode ideer og gitt dem tid, penger og mulighet til å prøve og feile.

Eksemplene viser at innovasjon i helsesektoren er mulig, men det krever et nytt blikk på hvordan man leder for å skape innovasjon. Man kommer langt med en raus og snill holdning i møte med nyskaping i egen virksomhet.