Synspunkt | Geir Atle Bore: Skal gründere gasse eller bremse i dagens marked?

­Geir Atle Bore er gründer og daglig leder i FundingPartner, Norges største crowdfunding-aktør.

SYNSPUNKT: I vår har børsene stupt. Samtidig melder mange av de største norske bedriftene om rekordresultater og at det ikke er mulig å skaffe nok ansatte.

For en leder og gründer kan det være vanskelig å tolke disse motstridende signalene. Skal man gi gass, ansette flere og bruke mer? Eller skal man tråkke på bremsen?

Som gründer er det viktigere å bruke tiden på å tilpasse bedriften og klargjøre selskapet for ulike scenarioer enn å forsøke å forutse hva fremtiden vil bringe.

Resesjon eller vekst i 2023?

Resesjon som konsept er nær glemt. Spesielt resesjon med en periode hvor vi ikke vet hvordan vi skal komme oss ut av den negative spiralen.

Samtidig er det flere tegn på at det snart vil smelle igjen. Ifølge Google trends, som vurderer aktualiteten av et tema over tid, har ordet resesjon globalt vaket rundt nær ukjent de siste 20 årene, med et par unntak.

Det var først i januar 2008 at aktualiteten gikk rett i taket. Da var den høy, frem til Lehman-kollapset høsten samme år.

Neste gang den gikk rett i taket, var da korona traff oss. Virusutbruddet ble likevel en hendelse som ble løst gjennom en uendelig mengde med pengepolitiske tiltak som nå ikke lenger er rett medisin.

Vi er igjen på et rekordhøyt aktualitetsnivå hvor mange spår resesjon, og google spår det.

Tvetydige signaler

Indikatorene fra de største bedriftene i Norge svinger både den ene og den andre veien. Børsen indikerer verdien av selskapene våre. De bygges rent på forventninger om fremtiden. Forventninger som har sunket drastisk de siste par månedene, sammen med aksjekursene.

På den andre siden har flere av Norges største selskaper rapportert om rekord-overskudd. Konsulenthusene ansetter også i rekordantall og var nær utsolgt før sommeren. De satser på tidenes best høst!

Min første arbeidsgiver, McKinsey, har i år ansett rekord-mange på Oslo-kontoret sitt. Forrige gang de tangerte denne rekorden, var da jeg selv ble ansatt i 2007.

I USA herjer både skogbranner og inflasjon. På onsdag denne uken valgte sentralbanken i USA igjen å sette renten opp med ytterligere 0,75 prosent. Og én ting er sikkert: selv om renten nå er satt opp, er ikke brannene under kontroll.

Hva venter gründer-bedriftene?

Dagens kapitalmarked er brutalt. Fintech-selskapet Klarna var i 2021 Nordens mest verdifulle finansselskap, verdsatt til mer enn Nordea og DNB. Da selskapet hentet frisk kapital i sommer, var verdien barbert med 85%!  I tillegg til at verdsettelsene er betydelig lavere, tar prosessene lengre tid og en klarer å hente mye lavere beløp.

Med usikkerhet rundt emisjoner og aksjer kommer også usikkerheten rundt kreditt og gjeld. Bankene som var til tider nokså fremoverlent mot scale-ups og eiendomsaktører, har i stor grad tatt en opprenskningsrunde på vilkår og produkter.

Forsiktige banker

Flere av våre lånekunder har opplevd de siste månedene at bankene har gått tilbake på tilbud innen eiendom hvor de plutselig ønsker 30 til 40 prosent mer i egenkapital. For mer vanlige bedriftslån er det meget selektivt hvilke industrier bankene nå tror på de neste årene. Mye tyder på at de maler fanden på veggen nå, eller kanskje får de rett?

Statistikere har en enkel og rasjonell tilnærming til usikkerhet.

Ofte starter den med å finne ut hva som er mest sannsynlig. Deretter antar man normalfordeling for risikoen rundt den forventede verdien med to standardavvik. Man er da 95 prosent sikker på at en vil havne innenfor disse utfallene.

Metoden er mye brukt, og når en da bommer overraskende ofte, finnes det en hovedforklaring. Modellene bygger nemlig på historiske tall (da det er dét en har). Dersom en tidligere i år forsøkte å bygge en modell for å forutse strømprisene, ville en ikke i noen modell ha klart å estimere så høye strømpriser, basert på historiske tall.

Muligheten til å predikere hva som skal skje, er derfor svært liten. Og en gründer bør ikke bruke mye tid og energi på å spå fremtiden.

Darwin og fleksibilitet

Istedenfor å vurdere om man skal gi gass eller bremse frem mot 2023, bør gründere heller planlegge ut ifra ulike scenarier. Disse scenariene bør både være innenfor og utenfor det man regner som «sannsynlig». På denne måten er du forberedt - enten det blir resesjon eller ikke. 

Darwin sa at det ikke var de sterkeste eller de smarteste dyrene som overlever, men de som har størst evne til å tilpasse seg endringer. Akkurat det samme gjelder bedrifter.

Fleksibilitet kan ikke verdsettes høyt nok. Det å unngå faste kostnader og heller betale litt ekstra for variable kostnader, har reddet mange gründerbedrifter. Å kunne si opp en leiekontrakt med tre måneders oppsigelse, i motsetning til tre år, betyr mye i harde tider. Å spå hvor mange ansatte en gründer-bedrift har om 24 måneder, er nesten like vanskelig som å spå hvordan økonomien skal utvikle seg i det samme tidsrommet. En ting er sikkert – du kommer til å ta feil.

Planene må endres og fokusere på lønnsomhet innen realistisk tid. Det betyr at å planlegge for mange år med tap for å vokse seg stor i et marked, ikke lenger er hovedregelen. Dersom du kan vise til lønnsomhet, har du også mer fleksibilitet ved videre vekst.

I tillegg har en bedre forhandlingsmuligheter overfor investorer. Det er fordi du da har fleksibilitet til å kutte ned på vekstinitiativer og fokusere på den lønnsomme delen av bedriften om ting skulle gå dårlig.

Dyrt å være fattig - som gründer

Kapitalmengde er noe som kan optimeres. Samtidig er en enkel, sentral regel at det er dyrt å være fattig. Spesielt som gründer. Derfor anbefales det å ha minimum 12 måneders «runway», helst alltid i usikre tider. Det betyr at du bør planlegge å sluttføre kapitalinnhentingen når du nærmer deg 12 måneder igjen av «rullebanen».

Fortsatt mulig å skaffe kapital

Vår erfaring fra kapitalmarkedene er at det fortsatt er mulig å skaffe kapital. Det er likevel mindre tilgjengelig kapital, og det forventes mer edruelige planer og en bevissthet rundt at vi kan havne i en resesjon.

Egenkapitalbasert crowdfunding er gått ned rundt 50 prosent i 2022. Det er kun et fåtall av kampanjene som lykkes. Kravet til bedriftene, som forsøker seg på å hente denne type kapital, er også av høyere kvalitet enn det var tidligere. Selskapene har problemer med å lykkes med pengeinnhentingen.

Innen lånefinansiering er markedet mye bedre.

Vi i FundingPartner opplever over 80 prosent vekst år over år i 2022. Dette er grunnet strengere vilkår fra bankene, kombinert med at mange finner investeringer på børsen som noe risikabelt i slike tider.

I tillegg har flere investorer et ønske om å ha en sikkerhet i bunn, noe en ofte får gjennom pant i lånebasert crowdfunding.

Renten har også gått opp, og kostnaden for å låne er blitt dyrere. Dessverre er det bare å slå fast: når finansmarkedene opplever usikkerhet, koster det dyrt med kapital for å vokse.