Synspunkt | Fredrik Solberg, Karl Håkon Rødland og Hallgeir Sjåstad: Uærlige ledere kan skremme bort de største talentene
Fredrik Solberg og Karl Håkon Rødland er siviløkonomer fra NHH, og Hallgeir Sjåstad, psykolog og professor ved NHH i Bergen.
Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no
SYNSPUNKT: Norske toppstudenter sier at de verdsetter jobbtrivsel, interessante arbeidsoppgaver, godt arbeidsmiljø og personlig utvikling aller høyest når de skal velge jobb. Samtidig viser en ny masteroppgave at det kan straffe seg for arbeidsgivere å markedsføre disse miljøfaktorene utad, dersom de lover mer enn de kan holde.
Lønn ikke alt
Det er i dag stor konkurranse om de største talentene innen fag som teknologi, økonomi og juss. Mange av disse kandidatene vil gjerne ha en god årslønn etter studietiden, åpenbart, men det er ikke det eneste som betyr noe.
I valget mellom ulike arbeidsgivere og fagområder, har det også betydning hvem som kan tilby et godt arbeidsmiljø – et sted der man gleder seg til å gå på jobb om morgenen, og hvor man kan være i positiv utvikling over tid.
I dag ser vi mange eksempler på moderne organisasjoner som har merket seg denne utviklingen, og hevder å være svært opptatt av «myke» faktorer som arbeidsmiljø og de ansattes livskvalitet. Da kan det raskt oppstå et gap mellom hvordan arbeidsgiveren presenterer seg utad, og den reelle opplevelsen blant de som jobber der.
Vi trenger derfor å vite mer om hvilke behov og preferanser fremtidens kunnskapsarbeidere faktisk har, og hvordan de reagerer på brutte forventninger idet man beveger seg fra idylliserende rekrutteringsprosesser til den faktiske jobbhverdagen.
Kartla studentenes forventninger
Dette var grunnlaget for en masteroppgave ved NHH høsten 2021, skrevet av to av oss (Fredrik Solberg og Karl Håkon Rødland) som del av en større studie, ledet av psykologiprofessor Hallgeir Sjåstad som veileder.
Formålet var å kartlegge hvilke forventninger dagens studenter har ved valg av fremtidig arbeidsgiver, og hvilke konsekvenser det kan få for arbeidsgivere å ikke leve opp til egne løfter om en «menneskeorientert» arbeidsplass. I en todelt studie rekrutterte vi 658 studenter fra industriell økonomi ved NTNU, siviløkonom-studiet ved NHH, og juss-studiet ved UiB. Dette er tre ulike studieretninger som alle er ettertraktet i dagens arbeidsmarked, som gjør det til en sentral utfordring for arbeidsgivere å både rekruttere og beholde de beste hodene.
I første del av studien rangerte studentene 20 ulike faktorer knyttet til valg av arbeidsplass. Her var de viktigste faktorene for valg av fremtidig arbeidsgiver jobbtrivsel, interessant arbeid, godt sosialt miljø på jobb, tillit, og muligheter for personlig vekst. Dette ble faktisk rangert som viktigere enn lønn, også som viktigere enn klimahensyn og ønsket om samfunnspåvirkning (til en viss skuffelse for forskerne bak studien).
Effekten av brutte løfter
I del to, som var vårt hovedfokus, ble det gjennomført et survey-eksperiment for å undersøke effekten av brutte løfter knyttet til arbeidsmiljø.
Her ble studentene presentert for et av tre tilfeldige scenarier. Den første gruppen fikk lese en standard tekst om lønn og stillingsbeskrivelse. Den andre fikk i tillegg presentert et løfte fra ledelsen om et svært godt arbeidsmiljø, og den siste gruppen ble ytterligere informert om at ryktene fra innsiden tilsier at ledelsen faktisk ikke lever opp til sine egne løfter om et godt arbeidsmiljø.
Til slutt ble studentene i alle de tre gruppene bedt om å vurdere hvor interessert de ville vært i å jobbe i den spesifikke organisasjonen i ulike valgsituasjoner.
Resultatene viste at det å gi et løfte om godt arbeidsmiljø i seg selv utgjorde liten eller ingen positiv forskjell i sammenligning med kontrollgruppen.
Mer attraktiv uten løfter
Det mest slående funnet, derimot, var at studentene som ble presentert for brutte løfter, det å love et bedre arbeidsmiljø enn man faktisk kan leve opp til, ga arbeidsgiveren en betraktelig dårligere vurdering. Dette gjaldt både sannsynligheten for at man ville søkt på en stilling der, hvor godt man tror man ville trivdes i jobben, og hvor langsiktig tidsperspektiv man ville hatt dersom man skulle begynt i en ny stilling der.
Kort sagt fant vi at en arbeidsgiver som ikke ga noen løfter om et fremragende arbeidsmiljø, ble gjennomgående vurdert som bedre og mer attraktiv enn en identisk arbeidsgiver som ga store løfter som det i ettertid skulle vise seg at den ikke levde opp til. Det vil si: I denne sammenhengen var det faktisk bedre ikke å love noe enn å love altfor mye.
«Om overivrige ledere markedsfører seg til de beste studentene med et betraktelig bedre arbeidsmiljø enn de faktisk har, så vil realitetene på innsiden raskt kunne spre seg til omgivelsene.»
Kanskje handler disse resultatene mest av alt om tillit, ut fra en grunnleggende forventning om at sosiale lovnader bør bety noe både i arbeidslivet og livet ellers. Om overivrige ledere markedsfører seg til de beste studentene med et betraktelig bedre arbeidsmiljø enn de faktisk har, så vil realitetene på innsiden raskt kunne spre seg til omgivelsene – og som konsekvens, gjøre at organisasjonen fremstår som upålitelig.
Og hvem vil vel jobbe for en upålitelig arbeidsgiver? Vår studie tyder på at norske toppstudenter innen teknologi og ingeniørfag, juss og økonomi reagerer svært negativt på denne type løftebrudd.
Ingen liker hykleri
Oppsummert, kan ledere og moderne arbeidsgivere dra nytte av de følgende innsiktene:
- Ingen liker hykleri: Det kan få negative konsekvenser for evnen til å rekruttere og beholde de største talentene dersom organisasjonen din lover mer enn den kan holde, særlig rundt arbeidsmiljø og jobbtrivsel.
- Mennesker stoler ofte mer på det man får vite fra bekjente som jobber på innsiden enn hvordan arbeidsgiveren markedsfører seg utad.
- Hvis du er usikker på om organisasjonen din faktisk har et godt arbeidsmiljø, gjør noe med det eller unngå de største løftene.
- Lønnen må være «god nok» og konkurransedyktig, men dagens studenter er også på søken etter et godt og tillitsbasert arbeidsmiljø, hvor de kan trives og være i positiv utvikling.