Lærlingordningen
Foto

6.600 elever fikk ikke læreplassene de ønsket seg i 2021. Han her, derimot, var blant dem som lyktes med jakten. Foto: Frank May, iStock Photo

Synspunkt | Egil K. Leira: Hva kan egentlig professor Salvanes underbygge sine påstander med?

Publisert: 25. juli 2022 kl 09.34
Oppdatert: 25. juli 2022 kl 09.35

­Egil K. Leira er daglig leder i opplæringskontoret IPRAXIS.­

SYNSPUNKT: For meg vil det være en tjenesteforsømmelse ikke å kommentere disse underlige påstandene.

Som leder av et opplæringskontor er jeg selvsagt «part i saken». Men gjennom 30 år har jeg i alle fall tilegnet meg en plattform av fakta og høyst relevante erfaringer.

Usunt mellomledd?

Ja visst er det en svakhet og et trist faktum at 6.600 elever ikke fikk læreplass i 2021. Det besynderlige i reportasjen er den forklaringen som professoren bringer til torgs.

Jeg antar at redaktør Rønne gjengir ham korrekt og siterer:

«Disse selskapene, det vil si opplæringskontorene, stikker av med rundt halvparten av de pengene bedriftene får for å motta og lære opp lærlinger.»

Saken fortsetter under annonsen

Siden Salvanes er/var medlem av det offentlige «Livsoppholdsutvalget» er det grunn til å forvente seriøse synspunkter og utspill av ham. I min yrkesverden er dette utsagnet både uetterrettelig og nærmest faglig støtende. Et par naturlige spørsmål dukker opp:

  1. Hva baserer professoren denne påstanden på?
  2. Hvilken kunnskap har professoren om organisering og drift av opplæringskontorene?
  3. I hvilken grad har professoren satt seg inn at et styre -valgt av og utsprunget fra medlemsbedriftene- disponerer nevnte midler. Disse bedriftene velger selv lærlinger, formidlet gjennom opplæringskontoret.

La oss gå nærmere inn i kjernen av Salvanes’ påstander:

Nytt sitat: «Denne formidlingsordningen der aktørene (dvs opplæringskontorene) «tar» halvparten av de subsidiene som er tiltenkt lærebedriften, gjør at mange bedrifter vegrer seg for å motta lærlinger».

Fikk kaffen i vrangstrupen

Det var her morgenkaffen satte seg i vrangstrupen. Og la meg forsøke å forklare hvorfor det ble vanskelig å svelge både kaffen og de professorale utsagn:

Bedriftene og bransjene oppretter selv opplæringskontor for å få administrativ og bedriftspedagogisk bistand. Bedriftene melder seg selv inn i opplæringskontoret. Styret, medlemsbedriftene og driftsledelsen i opplæringskontoret planlegger sammen rekruttering, formidling til læreplass og å føre lærlingene planmessig fram til fagprøve.

Saken fortsetter under annonsen

Dette opplever jeg så at professoren stempler som et hinder og en hemsko for lærlingerekruttering. Det er som om den verden jeg arbeider i snus på hodet og filleristes. Utsagnene og tolkningene til Salvanes kan rett og slett ikke bli stående uten kommentarer og korrigeringer.

I hvilken grad har Salvanes og representantene i Livsoppholdsutvalget satt seg inn i hva et opplæringskontor er og hvordan vi arbeider?

Lettvinte påstander

Det var trist, tillitssvekkende og demotiverende å lese dette intervjuet. Det lover ikke godt for videre livsopphold i videregående opplæring hvis slike lettvinte påstander skal få råde grunnen. Jeg vil anta at uttalelser fra utvalget danner et betydelig grunnlag for framtidig forskrift og lovverk for videregående opplæring i bedrift.

IPRAXIS og andre opplæringskontor i industri og service har bragt høringsutspill til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet om forskrift- og lovendring.  Mon tro om disse er lest og tatt på alvor av utvalgets medlemmer?

Hvis Salvanes’ holdning til og forståelse av opplæringskontor er representative for Livsoppholdsutvalget blir jeg både skremt og opprørt.

Har professoren faglig innsikt?

Saken fortsetter under annonsen

La oss til slutt gjøre et lite empatisk eksperiment med en fiktiv påstand:

«Landets professorale stand gjør rett og slett en for dårlig jobb. Ordningen er for dyr, og mye av midlene som burde gå til effektiv undervisning og forskning går til å finansiere administrasjon av professorstanden, spesielt innen økonomiske fag.»

Kunne jeg påstå noe slikt med min faglige integritet, troverdighet og ære fortsatt i behold? Selv synes jeg ikke det, for det har jeg ikke saklig og faglig grunnlag for. For meg ville et slikt utsagn imidlertid være en klar parallell til Salvanes’ lettvinte, udokumenterte og generelle påstander om den type selskap jeg arbeider i. Har professoren saklig og faglig innsikt i den måten og rollen opplæringskontorene arbeider på?

IPRAXIS inviterer gjerne professoren til Drammen til positiv samtale om og innsikt i daglig drift og strategi for et mellomstort opplæringskontor til høsten.

God sommer!