Synspunkt | Bitten Nordrik og Tereza Østbø Kuldova: Advokatforeningens forslag vil ikke gjøre situasjonen bedre

­Bitten Nordrik og Tereza Østbø Kuldova er begge forskere ved AFI/OsloMet.

Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

I 2021 utga vi boken Faktaundersøkelser: et «hybrid konfliktvåpen» på norske arbeidsplasser. Faktaundersøkelse som metode er utviklet for arbeidsmiljøsaker der ansatte mener det har oppstått uheldige eller kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Det er verdt å merke seg at metoden defineres som «arbeidsgivers metode» og at den ifølge boken «Faktaundersøkelser» skal resultere i «færre saker for domstolene, i det minste færre saker som arbeidsgiver taper».

Kritikk gjøres om til påstander

På bakgrunn av en omfattende intervjuundersøkelse og dokumentstudier, viser vi at metoden har en rekke svakheter. Kort oppsummert er dette en metode som forutsetter at kritikk av arbeidsmiljøet ikke håndteres som kollektive utfordringer, men som individuelle påstander som kan etterforskes når de formaliseres i form av klager eller varsler.

Når kritikk omgjøres til påstander, etterforskes de ved hjelp av faktaundersøkelser. I løpet av prosessen omgjøres ofte uenighet om arbeidsforhold til påstander om at noen skal ha opptrådt kritikkverdig, og arbeidsmiljøsaker blir med et trylleslag omgjort til personalsaker.

Ligner på etterforskning

Utviklerne av metoden påpeker at den ligner mer på politiets etterforskningsmetoder enn på tradisjonelt arbeidsmiljøarbeid. Mer korrekt imiterer metoden politiets etterforskningsmetoder. Metoden henter legitimitet og autoritet ved å benytte aktverdige juridiske prinsipper, men de fortolkes i faktaundersøkelseslitteraturen på høyst problematiske måter.

I korte trekk bidrar fortolkningene til at arbeidsgiver får all definisjonsmakt når påstand står mot påstand på norske arbeidsplasser. I praksis betyr det at arbeidsgiver ensidig bestemmer hvem som skal etterforske og mandatet for etterforskningen. Ofte er det HR-personell i virksomheten eller virksomhetens advokatforbindelse som benyttes. Eksterne advokater knytter gjerne til seg organisasjonspsykologer i intervjuer, eller «avhør» som ansatte betegner dem som.

Referat, ikke opptak

Med tanke på alle parallellene som trekkes til politiets metoder, er det påfallende at faktagranskere heller ikke her følger gullstandarden ved å gjøre opptak av intervjuet. I stedet skriver faktagranskere referater, som ansatte forteller at de føler seg presset til å underskrive, selv når de er uenige i gjengivelsen av det som har blitt sagt.

Referatene er fakta i saken, som «fakta» i saken og selv om det skapes inntrykk av at ansatte kan kommentere «fakta» advares det mot å korrigere dem. Slik kunne vi ha fortsatt – de juridiske prinsippene fortolkes og forvrenges på måter som utfordrer rettsikkerheten til de som underlegges faktaundersøkelser.

Tjener godt på det

Faktaundersøkelse inngår i dag i flere psykologers og advokatfirmaers portefølje, og oppdragene er svært innbringende. Tradisjonelt har Advokatforeningens retningslinjer for private granskinger vært en viktig standard, og faktaundersøkelser hevdes å ligge godt innenfor disse.

Men faktaundersøkelser imiterer også disse retningslinjene. Vi forventet derfor at utvalget, som Advokatforeningen ga i oppdrag å revidere retningslinjene, forholdt seg til imiteringen.

Skuffende lesning

Det nye forslaget til retningslinjer for private granskninger var derfor skuffende lesning. I samarbeid med advokatene Birthe M. Eriksen, Rolf Bech Sørens og Christian S. Svensen ble det derfor stilt flere spørsmål i vårt felles høringssvar.

Hvorfor ble utvalget utelukkede sammensatt av advokater som selv tilbyr og gjennomfører faktaundersøkelser? Burde ikke advokater som representerer dem som er berørt av faktaundersøkelser blitt tatt med i arbeidet? Hva mener egentlig utvalget når de indikerer at individets rettsvern etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen skal tones ned? Bør ikke bevissthet om disse rettighetene ligge langt fremme hos enhver advokat, også de som gjennomfører granskninger?

Likeledes spør vi om ikke Advokatforeningen bør være langt tydeligere hva gjelder konsekvensene av å bryte med retningslinjene.

Kun anbefalinger?

I dagens retningslinjer for private granskinger, vedtatt av Advokatforeningens hovedstyre, fremgår det at de kun er anbefalinger for advokater som er medlem av Advokatforeningen og som påtar seg granskningsoppdrag. Hvorvidt overtredelser vil bli sanksjonert og i så fall hvordan, sier ikke retningslinjene noe om.

Ellers diskuteres heller ikke den vanskelige habilitetsproblematikken eller ansattes eventuelle plikt til å uttale seg i granskingssaker.  

Veier etikken tyngst?

Advokatforeningen representerer den eneste profesjonen som har regelverk for private granskninger. Psykologforeningen synes å ha abdisert fullstendig.

Advokatforeningen skal ha honnør for å ha avklart at advokater ikke skal gjennomføre faktaundersøkelser, kun private granskninger etter retningslinjene. Men etter vår mening gjenstår det mye arbeid før de nye retningslinjene reflekterer den kunnskapen vi nå har om hvordan private granskninger gjennomføres, og konsekvenser av den. I de vanskelige avveiningene mellom børs og katedral, håper vi ennå at etikken veier tyngst.