Synspunkt | Åshild Mongstad: Vi må gjøre ledelse mer menneskelig

Åshild Mongstad er høyskolelektor ved Institutt for ledelse og organisasjon, Høyskolen Kristiania.

SYNSPUNKT: Når jeg underviser og holder kurs i ledelse, spør jeg ofte om hvilke egenskaper som er viktig for god ledelse. Ord som respekt, humor, evnen til å se alle og god kommunikasjon fyller tavlen. Når jeg spør om deltakerne selv har disse evnene, svarer sjelden noen ja.  

Forventningene til ledere overgår ofte det som er realistisk. Tendensen kjenner vi igjen i ledelsesfaget helt fra «the great man theory», hvor ledere ble sett på som helter, og frem til i dag, der ledere skal lære seg teknikker og verktøy for å kommunisere bedre.  

Samspill og kommunikasjon er mer sammensatt enn det teknikker og verktøy kan hjelpe oss med. Vi trenger teori som hjelper oss å forklare komplekse, menneskelige relasjoner. Filosofien og antropologien gir oss teorier som beskriver menneskelig samspill i dybde, og som kan hjelpe oss mennesker og ledere, i vårt daglige virke. 

Alt henger sammen med alt 

Et eksempel er systemtenkning. Teorien setter delene og helheten i sammenheng, slik at vi kan se organisasjoner og individer som en del av omgivelsene.  

De grunnleggende tankene er hentet fra økologiske analyser innenfor biologifeltet på 1950- og 60-tallet. Analysene viser at alt som skjer i naturen, påvirker alt annet.

Dersom vi tenker at økologi betyr tankemåten om hvordan prosesser gjensidig påvirker hverandre, kan vi overføre økologi til et hvilket som helst system. Vi kan for eksempel bedre forstå hvordan alt som skjer i en organisasjon får virkninger for hele virksomheten. 

Et oppgjør med maskinspråket 

Enkelt forklart kan vi se på systemtenkningens motsats – maskintenkningen – den dominerende tankegangen etter den industrielle revolusjon. Da beskrev vi ofte både systemer og menneskelig samhandling med maskinspråket, eller det vi kan kalle et naturvitenskapelig språk.  

For å forstå og beskrive ulike fenomener, for eksempel sykdommer og psykologiske fenomener, tok vi alle delene og analyserte dem enkeltvis – slik vi reparerte maskiner.  

Sitter fortsatt i

Tankegangen lever fortsatt i beste velgående. Vi har fortsatt utsagn som «sand i maskineriet», og sykehusene er fortsatt delt inn etter kroppens ulike organer.  

Systemisk tenkning tok et oppgjør med denne måten å tenke på. For å forstå et system, må vi se på relasjonene mellom personene, ikke bare på enkeltindividet, ifølge en av systemtenkningens grunnleggere, professor George Bateson.

Relasjonen mellom menneskene 

Spørsmålet innen systemtenkningen er: Hvilket mønster er det som binder sammen et gitt fenomen eller problem?

Slik tenkning kan gi oss ny forståelse, og samtidig et språk som kan fange noe av kompleksiteten i et lederskap, i en avdeling, eller en organisasjon.  

Når vi snakker om ledelse som systemisk praksis, vil det si at vi ser lederen i sammenheng med kolleger, og som en del av organisasjonen.

Hvordan kan vi da møte, og forstå, utfordringer i relasjoner på jobb? 

Når kolleger diskuterer er det lite hensiktsmessig å beskrive den ene eller den andre som aggressive: Det er relasjonen som er preget av aggresjon.  

Påvirker hverandre gjensidig

Ta for eksempel det sosiale systemet mellom to kollegaer: Kari maser på Lars – derfor er Lars passiv.

Hvis du som leder går inn i situasjonen, og kommer med uttalelser som at «Lars er passiv fordi Kari maser», har vi gått inn i en forklaringsmodell vi alle kjenner til: det som går galt eller ikke fungerer, er noens feil. Men er det alltid det?  

Da kan det være mer formålstjenlig å se på relasjonen mellom Lars og Kari som en gjensidig relasjon. Det hele blir forklart med sirkulær sammenheng: Kari maser fordi Lars er passiv. Og Lars er passiv fordi Kari maser. 

Altså påvirker Lars og Kari hverandre gjensidig, og kommer inn i en dårlig sirkel. Det er verken Lars eller Kari «sin feil» at det blir vanskelig mellom dem.

Dersom både Kari og Lars forstår gjensidigheten, kan de slutte å klandre hverandre, og heller ta ansvar for seg selv. Slik gir Bateson oss et språk og en mulighet til å forstå samhandling sirkulært, og fra flere perspektiv.

Ydmyk overfor menneskers samspill 

Dette er et konkret og enkelt eksempel på et sosialt system. Men de samme tankene gjelder i alle relasjoner mellom mennesker. Enhver handling påvirker de andre delene av systemet.

Om vi tenker på relasjoner mellom mennesker som sirkulære og ikke-lineære, kan du som leder observere hvordan handlingene våre virker i relasjon til andre mennesker og grupper, og hva hver enkelt av oss kan gjøre for å endre de sosiale systemene. 

Denne artikkelen er også publisert i Høyskolen Kristianias digitale magasin Kunnskap Kristiania.

Referanser: 

Bateson, G. (1972). Steps to an ecology of mind. University of Chicago Press.  Eriksen, T. H (1998). Små steder – Store spørsmål. Innføring i sosialantropologi. Universitetsforlaget. Mongstad, Å (2022). Refleksivt lederskap. På tide å stoppe opp?. Cappelen Damm akademisk