Synspunkt | Arild Hervik: Fattigdomsøkonomi og inflasjon

­Arild Hervik er samfunnsøkonom og professor ved Høgskolen i Molde.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Inflasjonen har skutt fart og for å forebygge at den skal bite seg fast øker lånerenten som skaper problemer for yngre familier i etableringsfasen med boliglån og studielån. Gjennom koronapandemien har nasjonalstatene brukt mye statlig finansiering for å begrense problemene. De har derfor mindre handlingsrom til å bekjempe fattigdom gjennom statlig låneopptak.

Mange tiltak mot fattigdom

Statsbudsjettet for 2023 inneholder mange tiltak som er har som mål å begrense fattigdomsproblemet i Norge.

Regjeringen har målrettet strømstøtten til alle som ligger under et minste månedlig kraftforbruk for bolig ved å dekke 90 prosent av strømpriser over 70 øre per kilowattime. Det vil koste mellom 40 og 50 milliarder kroner i neste års statsbudsjett.

Bostøtten er økt og utvidet. Dette er et treffsikkert virkemiddel for de gruppene som er mest sårbare for økte priser på nødvendighetsvarer.

Også økningen i barnetrygden for enslige foreldre, i minstepensjonen og uførepensjonen, og en rekke andre tiltak, er virkemidler for å bekjempe fattigdom i landet. Mer generelle omfordelingstiltak, gjennom beskatning og styrking av velferdsstaten, påvirker også omfanget av fattigdom, selv om disse ikke er målrettet mot problemet.

Oljefondet gir handlingsrom

I norsk økonomi har vi langt større handlingsrom til å begrense fattigdomsproblemet enn de fleste andre land på grunn av Oljefondet. Vi har, for å dekke underskuddet i årets statsbudsjett, satt rammen for det som hentes fra Oljefondets forventede verdi ved utgangen av året til 2,5 prosent.

I skrivende stund er Oljefondets markedsverdi på rekordhøye 12.700 milliarder kroner. Oljeprisen og de skyhøye gassprisene er på vei ned. Oljeprisen er på 77 dollar per fat og var langt over 100 dollar per fat tidligere i år. Vannmagasinene i hele Norge er før vinteren på normalnivå, i motsetning til i fjor. Så vi er langt bedre rustet til å møte vinteren enn i fjor.

Hvor høye strømprisene blir i vinter, er avhengig av hvor kald vinteren blir.

Stram finanspolitikk

Inflasjonen var på vei oppover før krigsutbruddet i Ukraina på grunn av sterk økonomisk vekst og etterspørselspress i et stramt arbeidsmarked. Da får vi en lønns- og prisspiral som én av driverne bak inflasjonen.

Medisinen i vestlige økonomier for å bekjempe at ikke inflasjonen biter seg fast på et høyt nivå, er at sentralbanken øker styringsrenten, og at det føres en stram finanspolitikk gjennom de årlige statsbudsjetter.

Trepartssamarbeidet i lønnsoppgjøret er også et viktig tiltak, og frontfagsmodellen. Forhandlingene endte med en ramme på 3,7 prosent. I november lå inflasjonen på 6,5 prosent, noe som betyr en reduksjon i kjøpekraften. Det demper inflasjonspresset.

Vanskelig inflasjonsdriver

Krigen i Ukraina kom brått på med energikrisen i Europa og skyhøye gasspriser, drivstoffpriser, strømpriser og matvarepriser som fikk inflasjon til å skyte fart.

Denne driveren i inflasjonen kan ikke like treffsikkert bekjempes med økt rente og stram budsjettpolitikk. Den må finne sine treffsikre tiltak ved å gå til kilden for dette problemet, som er knapphet i markedene for energi.

«Mens vi venter på at inflasjonen skal gå ned igjen, som konsekvens av fallende energipriser, fortsetter vestlige økonomier med klassisk inflasjonsbekjempelse – med høy styringsrente og stram budsjettpolitikk. Da vil arbeidsledigheten øke utover vinteren, og fattigdomsproblemet forsterkes.»

Siden Europa hadde gjort seg svært avhengig av olje og gass fra Russland, betyr det at tilførselen av gass fra andre land og strøm fra andre kilder må skyte fart. Denne omstillingen tar tid. I mellomtiden oppstår dyrtid og økende fattigdom som også Europa møter som sitt største problem i vinter.

Mens vi venter på at inflasjonen skal gå ned igjen, som konsekvens av fallende energipriser, fortsetter vestlige økonomier med klassisk inflasjonsbekjempelse – med høy styringsrente og stram budsjettpolitikk. Da vil arbeidsledigheten øke utover vinteren, og fattigdomsproblemet forsterkes.

I Norge har vi større handlingsrom. Vi kan bruke statsbudsjettet for 2023 til å dempe fattigdomsproblemet – slik vi allerede har gjort.

Begrense renteøkningen?

Det store spørsmålet er om vi burde gjøre enda mer i budsjettpolitikken, og om Norges Bank burde begrense den videre økningen i styringsrenten i vinter for å unngå økende arbeidsledighet.

I statsbudsjettet kan vi nå følge utviklingen utover vinteren. Skulle ledigheten øke kraftig og fattigdomsproblemet forsterkes, kan vi ha beredskap til å øke støtten gjennom målrettede tiltak – allerede i mars eller gjennom revidert nasjonalbudsjett i mai neste år. Hvor mye vi kan bruke av Oljefondet for å løse et midlertidig dyrtidsproblem, uten å forsterke inflasjonen, er en grense som ikke er meislet i stein.

Vi har handlingsrom til å målrette tiltakene mot fattigdom når vi utover vinteren får ny innsikt i hvordan arbeidsledigheten og energiprisene utvikler seg.

­