Synspunkt | Kunsten å skrive kronikk

­Audun Farbrot er fagbokforfatter og fagsjef forskningskommunikasjon ved Høyskolen Kristiania.

SYNSPUNKT: «Vi vil gjerne ha en kronikk om temaet, men dette er for langt og for tungt for den jevne leser. Her er noen innspill dersom du har tid og lyst til å jobbe litt mer med artikkelen. Kronikkene våre er 4000 tegn inkludert mellomrom, så den må kuttes. Jeg ville kuttet forfra, det tar for lang tid før du kommer til hovedpoenget. Endringen må også etableres på en måte og med et språk som sikrer at alle forstår hva den handler om før du begynner å drøfte.»

Dette er en tilbakemelding fra en kronikkredaktør som har tatt seg tid til å gi velmente, konstruktive råd til en forsker som har sendt inn et kronikkforslag som ikke vil bli publisert slik den foreligger.

Forskeren har skrevet en kronikk om et tema som er aktuelt i samfunnsdebatten. Teksten tilfører debatten et nytt perspektiv. Det er nødvendige, men ikke tilstrekkelige betingelser for at artikkelen kommer på trykk (eller på nett).

Men, artikkelen er for lang for denne avisen. Å skrive for langt er ikke uvanlig for fagfolk og forskere som har mye på hjertet.

I tillegg til å være for lang, er kronikken skrevet i et språk som er for tungt for avisens lesere. Den inneholder for mange fagbegreper som lesere flest ikke forstår.

Hva er en kronikk?

Kronikken er en populær tekstsjanger for forskere og eksperter som ønsker å skrive seg inn i samfunnsdebatten. Dette er en skrivesjanger som tradisjonelt har vært og fortsatt er forbundet med større prestisje enn andre meningsartikler.

Kronikk som tekstsjanger ble unnfanget i den danske avisen danske Politiken under vignetten «kroniken». Georg Brandes fikk æren av å skrive Politikens første kronikkartikkel. Den stod på trykk 16. mai 1905 etter en omfattende redaksjonell omlegging av avisen. Begrepet kronikk har sine språklige røtter i greske kronos () og latinske chronos, som begge betyr tid. Det handler altså om tekster som skal være i tiden.

Kronikken var tidligere forbeholdt representanter for den kulturelle, politiske og samfunnsmessige elite som fikk romslig plass til å skrive om temaer de var opptatt av. Gjennom de siste årene har mediene vært på systematisk jakt etter nye stemmer til kronikkplassen. Det er slutt på de tider der professorer, statsråder og andre skribenter hadde klippekort til kronikkplassen i kraft av sin posisjon i samfunnet. Nå er det artikkelens aktualitet, tanker, ideer, perspektiver og originalitet som avgjør hvilke tekster som kommer gjennom det trange nåløyet til kronikkplassen.

Kronikk brukes som en betegnelse på en lengre artikkel i aviser, tidsskrifter og andre medier, enten de publiseres på papir, nett eller begge deler. De fleste aviser har en klart definert lengde på artiklene de trykker som kronikker.

Det er ikke veldig klare formkrav til kronikken. «En kronikk i Aftenposten er den artikkelen vi publiserer på kronikkplass», sa debattredaktør Erik Tornes i Aftenposten da han ble bedt om å klargjøre kronikksjangeren på et skrivekurs jeg arrangerte.

Gjennom de siste ti årene har det vært en markant dreining mot at kronikken må plassere seg i nyhets- og aktualitetsbildet.

Kronikken skal helst ha potensial til å utløse debatt og bli diskutert i sosiale medier.

Selv om kronikken er blant de lengste tekstformatene i en avis, får du ikke plass til alt du har lyst til å skrive om et bestemt tema. Har du mye på hjertet, og mange gode poenger, får du vurdere å porsjonere dem ut i flere ulike artikler, kanskje til og med skrevet mot ulike typer lesere.

Ti råd til deg som vil skrive kronikk

Her er ti praktiske råd til deg som har lyst til å skrive kronikk:

1) Du må ha noe nytt å si om et tema som er aktuelt. Aktualitet alene er ikke tilstrekkelig. Du må ha en unik tanke eller idé som kan nyansere eller skape debatt. Skriv hovedbudskapet ditt på 140 tegn, og test det ut på noen som kan representere leserne.

2) Ta gjerne kontakt med kronikkredaktøren i den aktuelle avisen for å teste ut ideen før du skriver ut artikkelen. Kanskje får redaktøren tenning, og ber deg levere på kort varsel. Da er det bare å snu deg rundt og skrive i vei.

3) Sjekk hvor langt du kan skrive i avisen du ønsker å skrive for. Hold deg innenfor lengdebegrensningen.

4) Bruk nødvendig tid på å lage en skikkelig god overskrift og inngang til kronikken. Lag flere ulike alternativer som du tester på utvalgte prøvelesere før du sender den inn til redaksjonen.

5) Finn frem til et eksempel, en organisasjon, person, hendelse eller en aktualitet for å vise hvorfor dette er relevant og interessant for leseren.

6) Konsentrer deg om et eller noen få hovedpoenger. Alt du skriver må støtte opp om dette/disse som en rød tråd. Tenk at du skriver ut en fortelling.

7) Skriv så enkelt som mulig. Bruk ord og begreper som leseren forstår.

8) Se for deg hvordan drømmeleseren din reagerer på teksten. Forstår hun deg? Synes hun det er interessant å lese? Kjeder hun seg og er i ferd med å sovne, eller forlate teksten din?

9) Skriv personlig. Ikke vær redd for å stikke hodet frem og mene noe så lenge du står på trygg faglig grunn. Gå heller ikke av veien for å utfordre gjeldende oppfatninger. Gi gjerne råd om hva som bør gjøres.

10) Får du avslag? Prøv deg i en annen avis. Be om tilbakemelding fra debattredaktøren. Se om du kan skrive artikkelen bedre før du sender den til en annen redaksjon. Du kan også redigere den om i en annen tekstsjanger, for eksempel debattinnlegg eller en kortere replikk, eller også publisere den som blogginnlegg.

Referanse: Artikkelen er et utdrag fra Audus Farbrots fagbok Skrivekoden. Ti nøkler til en god og effektiv tekst. Cappelen Damm Akademisk.