Omfordeling av pensjon som kvinnesak?

Anne Skevik Grødem og Ragni Hege Kitterød er forskere ved Institutt for samfunnsforskning. Axel West Pedersen er professor ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning, Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet

I en ny artikkel ser vi på hva kvinner og menn mener om alderspensjonen. Vi spurte om fem ulike trekk ved systemet:

• Størrelsen på garantipensjonen (for tida 201 356 kroner for enslige)
• Nivået på opptjeningstaket (for tida 755 000 kroner i året)
• Felles delingstall for kvinner og menn
• Felles delingstall for personer med høy og lav utdanning
• Opptjening for omsorgsarbeid

Garantipensjonen og opptjeningstaket skaper et «gulv» og et «tak» i Folketrygdens alderspensjon, mens opptjeningen for omsorgsarbeid sikrer at man ikke taper på å jobbe mindre når man har små barn. Et felles delingstall betyr at man i pensjonsberegningen legger til grunn samme levealder for kvinner og menn, og for folk med ulik utdanning, selv om statistikken viser at kvinner og folk med høy utdanning lever noe lenger enn menn og folk med lav utdanning.

Kvinner mener oftere enn menn at garantipensjonen er for lav, at taket på opptjening er for høyt, og at et felles delingstall er en god ting.

Ulikt syn på omfordeling

Figuren nedenfor viser kvinners og menns oppslutning om de fire første dimensjonene, målt ved andel som sa seg enige/uenige i ulike påstander. Vi ser at kvinner i gjennomsnitt er noe mer tilbøyelige enn menn til å støtte opp om elementene i pensjonssystemet som skal virke omfordelende mellom grupper med og høye og lave inntekter og i praksis også mellom menn og kvinner.

Kvinner mener oftere enn menn at garantipensjonen er for lav, at taket på opptjening er for høyt, og at et felles delingstall er en god ting. Kvinner støtter også opp om ordningen med omsorgsopptjening i større grad enn menn. Dette viser vi ikke i figuren ettersom det er målt på en annen måte enn de fire dimensjonene som vises der. 

Høytlønte kvinner vil ha høyt tak

Undersøkelsen viser altså systematiske kjønnsforskjeller i oppslutningen om de ulike omfordelingsmekanismene i pensjonssystemet, men også at likheten mellom kjønnene er langt mer påfallende enn forskjellene. Samtidig viser en mer detaljert analyse at det er store variasjoner mellom ulike grupper både blant kvinner og menn.

Når vi justerer for forskjeller i inntekt og yrkesdeltakelse, blir kjønnsforskjellene langt mindre. For spørsmålet om tak på opptjening «flipper» faktisk kjønnsforskjellen når vi justerer for inntekt: kvinner med høy inntekt er oftere enn menn med tilsvarende inntekt tilhengere av å heve opptjeningstaket. Saken er bare at det ikke er så mange kvinner som har høy lønnsinntekt.

Når vi spør et tilfeldig utvalg av kvinner og menn, som vi har gjort her, overdøves oppfatningene til de høytlønte kvinnene av meningene til kvinner med lavere inntekt, som det jo er langt flere av. Dette er det som vises i figuren over.

Det er ikke alle omfordelingsmekanismer som er like populære blant kvinnene. 

Både fedre og mødre støtter omsorgsopptjening

Det å ha barn ser imidlertid ikke ut til å ha større betydning for kvinners enn for menns oppslutning om et omfordelende pensjonssystem. Det var ingen forskjeller mellom grupper med og uten barn i synet på størrelsen på garantipensjonen, taket på opptjening eller holdningen til kjønnsnøytrale delingstall. Derimot er oppslutningen om omsorgsopptjening langt høyere blant dem som har barn enn blant dem uten barn, og denne sammenhengen er minst like sterk for menn som for kvinner.

Egeninteresse som drivkraft

Det er ikke alle omfordelingsmekanismer som er like populære blant kvinnene. Når vi spør om grupper som har lav forventet levealder – menn, og personer med lav utdanning – bør få mer pensjon de årene de faktisk mottar ytelsen, er kvinner mer negative enn menn. Denne formen for omfordeling får mindre støtte hos kvinnene.

Både blant kvinner og menn varierer oppslutningen om de ulike omfordelingsmekanismene i tråd med hva som tjener deres egne interesser.

Dessuten ser vi at forskjellen mellom kjønnene reduseres når vi tar hensyn til at kvinner og menn har forskjellig arbeidstilknytning og inntekt. Fulltidsarbeidende av begge kjønn er lite opptatte av å øke garantipensjonen, og personer med høy inntekt sier langt oftere enn andre at taket på opptjening burde heves. Dette peker i retning av interessebaserte forklaringer – både blant kvinner og menn varierer oppslutningen om de ulike omfordelingsmekanismene i tråd med hva som tjener deres egne interesser.

For omsorgsopptjeningen er det særlig familieforhold som gir utslag: både blant menn og kvinner er de som lever i par og de som har barn, de sterkeste tilhengere av denne ordningen. Økonomiske forhold har imidlertid også betydning her. Blant begge kjønn er fulltidsarbeidende og høytlønnede mindre positive enn andre.

Verdier og egeninteresse

At kvinner slutter sterkere opp om en generøs og omfordelende velferdsstat enn menn er et vanlig funn i velferdsstatsforskningen. Det er imidlertid ikke så mange som har studert dette mønsteret for pensjoner, som jo er en ytelse de aller fleste har en egeninteresse i å motta.

Vi vet ikke om kvinners opptatthet av omfordeling skyldes at kvinner har andre verdier enn menn – at de har mer omsorg for de svake, for eksempel, eller er mindre villige til å ta risiko – eller om kvinner svarer som de gjør fordi de tjener mindre og dermed har større interesse av omfordeling.

Kanskje er det slik at verdiene styrer svarene på generelle spørsmål om hva man synes er riktig eller galt i velferdsstaten, mens egeninteressen kommer fram i svarene på konkrete spørsmål om ordninger man selv regner med å motta. I så fall vil studier av oppfatninger om alderspensjon gi et godt inntak til å forstå mer av hvordan oppfatninger om sosialpolitiske spørsmål dannes.

Ny artikkel fra PensjonsLAB:

Kitterød, R. H., Grødem, A. S., & Pedersen, A. W. (2021). Kjønnsgap i holdninger til pensjonssystemet – verdikamp eller økonomisk egeninteresse? Tidsskrift for velferdsforskning, 24(3), 1-16. doi:10.18261/issn.2464-3076-2021-03-02

Les mer om holdninger til pensjonssystemet:

Grødem, A. S. (2019). Hva er rettferdig pensjon? Befolkningens oppfatninger om alderspensjonen i folketrygden. Søkelys på arbeidslivet, 36(4), 282-297. doi:10.18261/issn.1504-7989-2019-04-06 E

Halrynjo, S., Kitterød, R. H., & Pedersen, A. W. (2019). A woman’s cause? Popular attitudes towards pension credits for childcare in Norway. European Journal of Social Security, 21(3), 241-261. doi:10.1177/1388262719869065

Kitterød, R. H., & Pedersen, A. W. (2020). Deling av pensjonsrettigheter mellom ektefeller. Hva sier opinionen? Tidsskrift for Samfunnsforskning, 61(3), 199-221. doi:10.18261/issn.1504-291X-2020-03-01 ER

Dette innlegget er tidligere publisert på nettsidene til prosjektet PensjonsLAB («Nytt pensjonssystem – Legitimitet, Atferdsvirkninger og Bærekraft»), som er et samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning, Fafo, Frischsenteret og Statistisk sentralbyrå. Prosjektet pågår i perioden 2018–2021 og er finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet.