Nei til karensdag, men ja til bonus til de friske?

1. oktober i år gjeninnførte den svenske regjeringen karensdagen, eller karensavdraget, som innebærer at arbeidstakere blir trukket i lønn den første dagen de har sykefravær.

Karensdagen har vært suspendert i drøyt halvannet år under koronapandemien, fordi den svenske regjeringen fryktet at ordningen ville føre til at syke ville gå på jobb og smitte kolleger eller andre de var i kontakt med. Men nå er den altså tilbake i vårt naboland.

I Norge ble den siste karensdagen fjernet i 1978, og det har vært tverrpolitisk enighet om ikke å følge svenskene i dette spørsmålet. I mai i år stemte for eksempel Fremskrittspartiets landsmøte ned et forslag fra ungdomsorganisasjonen i partiet om å innføre en karensdag.

Tilstedebonus

Mens karensdagen for øyeblikket er politisk død i Norge, har bedrifter funnet fram til andre ordninger der sykefravær påvirker hvor mye penger du får inn på konto. Det gjøres ved å premiere ansatte som ikke har sykefravær. I praksis blir det ordninger der du straffes økonomisk hvis du er syk.

E24 har fortalt at flere bedrifter har såkalt «tilstedebonus», som innebærer at du får en bonusutbetaling om du ikke har vært borte fra jobben, men får trekk i bonusen hvis du har fravær.

Tess er en av bedriftene med en slik ordning. Der har ansatte i en årrekke fått 3.000 kroner utbetalt i bonus i kvartalet. Ansatte som har hatt sykefravær, har imidlertid fått trekk i bonusen på 1.500 kroner per fraværsdag.

Også Jysk har hatt en bonusordning der ansatte har fått bonustrekk ved fravær, forteller E24.

Sterke reaksjoner

Reaksjonene har vært sterke både fra fagbevegelse og fra politikere på at slike ordninger finnes. Nestleder Kirsti Bergstø i SV stiller spørsmål ved lovligheten av ordninger som dette. Hun har stilt spørsmål om dette til arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik.

– Det er alvorlig at ansatte som er syke blir straffet for det økonomisk, og derfor ønsket jeg en klargjøring fra arbeidsministeren av om dette er i tråd med intensjonen i regelverket, sier Bergstø til E24.

Noen støtter imidlertid helhjertet opp om bonusordninger der det straffer seg økonomisk å være syk. En av dem er stortingsrepresentant Anna Molberg fra Høyre, som er medlem av Stortingets arbeids- og sosialkomité.

– Eg synest alle grep som tar sikte på å få ned sjukefråværet, er bra og positive, særleg så framt det er innanfor alle lover og regler og alle får den fastlønna dei skal ha, sa Moberg til Klassekampen på lørdag.

Tolker man utsagnet bokstavelig, sier hun at hun også støtter ordninger som ikke er innenfor lover og regler, men det får man anta bare skyldes en klønete formulering.

Høyre-politikeren mener imidlertid at bonuskutt ved fravær er et godt tiltak for å få ned fraværet. Hun fastslår at en slik ordning ville hatt effekt på henne.

– Ja, definitivt så ville det hatt ein effekt på meg. Alle, inkludert meg sjølv, har dagar det er litt ekstra tungt å stå opp. Det kan eg vera ærleg om, sier Moberg til Klassekampen.

Tilstedebonus innebærer i praksis det samme som ordningen med karensdag.

Mistro til ansatte

Enten slike bonusordninger er er lovlige eller ikke, er det gode grunner til å stille kritiske spørsmål ved hvordan de fungerer.

Hodejeger Trine Larsen betegner slike ordninger som gammeldagse og mener de kan sende uheldige signaler til de ansatte.

– Jeg tror nok slike oppmøte-incentiver kan skape en følelse blant ansatte om at de møtes med mistro, sier hun til E24.

Selvmotsigende

At bedrifter griper til økonomiske virkemidler for å få ned sykefraværet er ikke overraskende. Men det virker noe selvmotsigende hvis politikere på den ene siden er motstandere av karensdag, og samtidig er tilhengere av tilstedebonuser.

Tilstedebonus innebærer i praksis det samme som ordningen med karensdag: Du straffes økonomisk om du er syk ved at du går glipp av hele eller deler av bonusen. Og risikoen er den samme for at syke og smittefarlige går på jobb å unngå å tape penger.

Tilstedebonus kan også fungere sosialt skjevt, på samme måte som en karensdag: Den som har gode muligheter for hjemmekontor, kan sikre seg bonusen ved hangle seg gjennom dårlige dager på hjemmekontoret, mens en som må møte på arbeidsplassen for å gjøre jobben, løper større risiko for bonustap.

Det kan derfor være gode grunner til at bedrifter ser seg om etter bedre tiltak enn tilstedebonus for å få ned sykefraværet blant de ansatte.