Kriseregningen går til de unge

Magne Lerø er ansvarlig redaktør i Dagens Perspektiv

I Siv Jensens glade dager, det var da hun var finansminister og Frp satt trygt benket ved maktens bord, uttalte hun seg etter hvert om bruk oljepenger slik at ingen lenger var i tvil om at hun hadde skiftet ut partilederhatten med finansministerhatten.

Hun var i sine siste velmaktsdager tydelig på at vi ikke lenger kunne ha den sammen veksten i bruken av oljepenger som de hadde lagt opp til de foregående årene.

Det måtte med andre ord settes tæring eller næring.

Da Frp trakk seg fra regjeringen, ble tonen en annen. Da var det partilederen som talte.

Så kom koronapandemien. Nå snakker Siv Jensen og Sylvi Listhaug som om det ikke er grenser for hvor mange oljemilliarder vi kan hente ut i støtte til alle som blir rammet av koronapandemien.

De er på ingen måte alene om krav som betyr at vi må bruke mer enn rundt 750 oljemilliarder som regjeringen legger opp til for 2020 og 2021. Sammen med Ap, SV og Sp utgjør de «firerbanden» som har penger til det meste.

«Det kan vi ikke ta oss råd til», er blitt et fremmedord i norsk politikk.

Er det noe Erna Solberg ikke kan tenke seg et halvt år før et valg, er det som regjeringssjefer vanligvis må gjøre for å stagge opposisjonens hang til uansvarlig pengebruk, å sette foten ned.

Nå gjør Erna Solberg et forsøk på å få Frp med på regjeringens siste støttepakke.

Siv Jensen vet hun kan få nesten alt hun peker på. For Erna Solberg vet at om de ikke blir enige med Frp, vil Frp igjen hoppe til køys med opposisjonen.

Siv Jensen foretrekker å bli enig med regjeringen, for hennes mål er å innta regjeringskontorene etter valget sammen med Erna Solberg, mens Venstre og KrF blir stående utenfor.

Politikerne har fått en ny utfordring i fanget. Koronaen kommer til å øke forskjellene i samfunnet betraktelig. 

Der er mer drøm enn realisme, men det er dette hun må gå til valg på. Da passer det dårlig at hun i alle viktige saker denne våren slår følge med Ap framfor Høyre.

I opposisjon vil ikke Siv Jensen bekymre seg over at vi bruker for mange oljemilliarder. Hun kan spille den gamle plata om at det nå må gis skattelettelser for å få fart på økonomien.

Det har de nok litt vanskeligere for i Høyre. Men de vegrer seg for å la Frp få boltre seg helt alene på banen for skattelette.

Politikerne har fått en ny utfordring i fanget. Koronaen kommer til å øke forskjellene i samfunnet betraktelig. Det er to grupper som vil komme dårligere ut: de unge og de med lav utdannelse.

Det ligger an til at underskuddet i de offentlige budsjettene vil øke drastisk i årene framover. Flere økonomer etterlyser en plan fra politikerne om hvordan de har tenkt å løse de økonomiske utfordringene på sikt.

Flere ungdomspolitikere, Sonde Hansmark i Unge Venstre, Torleik Svelle i Senterungdommen og Astrid Hoem i AUF, frykter at ungdommen må betale regningen.

Astrid Hoem (AUF) mener vi bør øke skattene nå slik at en ikke trenger å tappe oljefondet så mye som det liger an til om skattene skal ligge på dagens nivå.

Hun får støtte fra professor Annette Alstadsæter ved NMBU

– Det er viktig å allerede nå øke statens skatteinntekter. Vi må endre skattesystemet og tette smutthull slik at alle er med på å betale regningen, sier Alstadsæter ved til E24.

De har nok rett, men det er politisk dødfødt. Ap vil ikke gå til valg i år på at skattene skal økes for folk flest.

De legger riktignok opp til en økning i formueskatten og økt skatt for de aller rikeste. Ap vil heller ikke innføre arveavgiften, ikke en gang om de vedtar et så stort bunnfradrag at folk med normal formue slipper unna.

Sjansen er stor for at politikerne ikke klare å samle seg om en politikk som betyr innstramninger for folk flest i dag. Problemene kommer til å bli skjøvet over på neste generasjon – sannsynligvis.

Folk vil i økende grad kreve beviser for at myndigheten griper håndfast inn for å bygge ned økende forskjeller.

Det som kan få betydning for politikken i Norge, er hvilke løsninger andre land velger for å komme seg opp av koronagjørma. Det kan være skatteøkninger blir normalen i EU. For i tillegg til å få økonomien på fote igjen, må det investeres betydelig for å få ned klimautslippene.

I USA har det gått galt fordi de økonomiske forskjellene i samfunnet har økt enormt. Antallet fattige øker, og desperasjonen brer seg blant de unge.

En liknende utvikling kan skje i de landene i Europa som er hardest rammet av koronapandemien.

EU må ny orientere seg i den økonomiske politikken for å få økonomien på fote igjen økonomisk. De har alt innsett av medisinen denne gang ikke er kutt i offentlige utgifter.

De tar opp lån og deler 750 milliarder euro i støtte.

EU må løse problemet med økende forskjeller. Svaret er definitivt ikke skattelette.

Igjen er det staten som redder bedriftene.

Det offentlige kan også komme til å spille en ny rolle i næringsutviklingen. Det kan skje ved at staten stiller kapital til disposisjon og at man regulerer strengere både utbytte og lederlønninger.

Folk vil i økende grad kreve beviser for at myndighetene griper håndfast inn for å bygge ned økende forskjeller.