Fra korona-vinter til forbruksfest-sommer?

ØKONOMIAVISA E24 KOM med en skikkelig gladnyhet onsdag denne uka: «Nordea-økonomer venter forbruksfest etter pandemien: – Sommeren vil markere et vendepunkt».

Artikkelen baserte seg på en analyse fra Nordea om framtidsutsiktene for norsk økonomi. Analysen er holdt i et nøkternt språk, men har et optimistisk budskap: «Vaksiner gir utsikter til at livet kan vende tilbake til en slags normal i løpet av sommeren.»

Nordea-analytikerne skriver at de forventer økt forbruk av tjenester og at det vil gi «et betydelig løft i det private forbruket inn mot sommeren». Dette er i den redaksjonelle prosessen i E24 blitt spisset til at vi snart vil oppleve en «forbruksfest».

TITTELEN PÅ ARTIKKELEN i E24 tyder på at den er skrevet av en av koronapandemiens vinnere og beregnet på et publikum av likesinnede.: folk i godt betalte, trygge jobber som har opplevd at bankkontiene svulmer opp fordi pandemirestriksjoner har hindret dem i å bruke penger på reiser, restaurantbesøk, forlystelser og annet som gjør at pengene får bein å gå på.

Er man i en slik situasjon, kan man fort komme i skade for å tro at ens egen virkelighet er alles virkelighet

Det er folk som ser for seg at når mange nok får to vaksinestikk i armen, så vil pandemi-vinter mirakuløst forvandle seg til forbruksfest-sommer der alt er ved det gamle, bortsett fra én ting: Man har mer penger på kontoen enn før og kan derfor forbruke mer.

ER MAN I en slik situasjon, kan man fort komme i skade for å tro at ens egen virkelighet er alles virkelighet. At optimistiske scenarier fra økonomer betyr at det blir forbruksfest for alle.

Slik er det naturligvis ikke.

Jeg har selv en fast jobb og har ikke opplevd å miste inntekt under pandemien, så jeg kan anklages for å kaste stein i glasshus. Det får stå sin prøve.

For man skal ikke lese mye annet enn analyser fra optimistiske økonomer for å skjønne at forestillingen om en forbruksfest-sommer for mange er like fjern som en drøm fra Disneyland.

Det er spesielt de med lav lønn som rammes, mens det kan se ut til at mange med høy lønn har fått det bedre økonomisk

MAN KAN FOR eksempel lese meldingen som kom fra inkassoselskapet Lindorff for noen dager siden om en markant økning i antallet inkassokrav på ubetalte regninger for varer, strøm og telekomtjenester – helt grunnleggende ting for folk flest.

Innkassoøkningen viser at pandemien rammer skjevt, påpekte administrerende direktør Siv Hjellegjerde Martinsen i Lindorff.

– Det som er bekymringsfullt, er at våre tall viser at det er spesielt de med lav lønn som rammes, mens det kan se ut til at mange med høy lønn har fått det bedre økonomisk, sa Martinsen.

AT KORONAPANDMIEN RAMMER skjevt og at utsiktene til en forbruksfest ikke er likelig fordelt, kan man også se av analyser over hvem som er rammet av permitteringer og arbeidsledighet under pandemien.

Personer med lav inntekt og lav utdanning, innvandrere og de som har lav fartstid i arbeidslivet sliter med å komme seg ut av ledighetskøen, viser en analyse fra Frischsenteret.

At alt ikke vil være tilbake til normalen for alle i sommer kan man også lese ut av forskning på de langsiktige konsekvensene av kriser.

Unge kan få det vanskelig på arbeidsmarkedet i lang tid, viser en rapport fra det svenske Institutet för arbetsmarknads- och utbildningspolitisk utvärdering – IFAU.

– UNGE SOM KOMMER ut på arbeidsmarkedet under en lavkonjunktur, risikerer høyere arbeidsledighet og lavere inntekter i opptil ti år etter eksamen sammenlignet med dem som har flaksen med å påbegynne sitt arbeidsliv i en høykonjunktur, sier Mattias Engdahl, som er en av forfatterne av rapporten.

Slike rapporter bidrar med nødvendige motforestillinger mot overdrevne optimistiske forventninger om at alt om kort tid vil være som det var før koronapandemien for alle.

KORONAPANDEMIEN HAR GITT vinnere og tapere. For vinnerne kan kanskje en forbruksfest synes å være innen rekkevidde, men  for koronataperne vil ikke to vaksinestikk i armen forvandle en korona-vinter til en forbruksfest-sommer.