Enda en festtale om sosiale entreprenører?

NÅ SKAL SOSIALE entreprenører og andre ideelle aktører involveres sterkere i kampen for å forhindre at folk havner utenfor arbeids- og samfunnsliv. Det var et av de tydeligste budskapene i stortingsmeldingen om utenforskap som regjeringen la fram i forrige uke.

Budskapet i melding blir godt mottatt hos sosiale entreprenører, som har opplevd å møte veggen i forsøkene på å bli anerkjent som leverandører av offentlig finansierte velferdstjenester.

DET HAR IKKE manglet på godord om sosiale entreprenører fra dagens regjering. En slik politisk velvilje kom blant annet til uttrykk da Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2016/2017 lagde en «kokebok» om innovative samarbeid mellom offentlige virksomheter og sosiale entreprenører.

Det meste har fortsatt som før, og kokeboka ser langt på vei ut til å ha kokt bort i kålen.

Mer samarbeid er nødvendig, fastslo daværende kommunalminister Jan Tore Sanner da han møtte sosiale entreprenører under arbeidet med kokeboka.

– Dette handler om å hente det beste ut fra offentlig sektor, privat sektor og frivillige organisasjoner. Det er nødvendig fordi noen mennesker som trenger hjelp, faller mellom alle stoler. Det er kanskje ingen bokser i det offentlige hjelpeapparatet som passer dem og det de sliter med. Her kan sosiale entreprenører hjelpe, sier Sanner.

Fire år senere er det vanskelig å få øye på de konkrete resultatene av dette initiativet. Det meste har fortsatt som før, og kokeboka ser langt på vei ut til å ha kokt bort i kålen.

Regjeringens nye stortingsmelding feller i realiteten en hard dom over manglende resultater av tidligere initiativer 

Ferd sosiale entreprenører har vært en pådriver for å styrke samarbeidet mellom det offentlige og de sosiale entreprenørene. For å bidra til det lagde de for noen år siden en veileder for offentlige oppdragsgiveres møte med sosiale entreprenører. Det er imidlertid vanskelig å se at denne veilederen har hatt nevneverdig betydning som en døråpner inn til det offentlige for de sosiale entreprenørene. Det meste ser ut til å ha fortsatt i samme spor som før.

REGJERINGENS NYE STORTINGSMELDING feller i realiteten en hard dom over manglende resultater av tidligere initiativer for å styrke de sosiale entreprenørenes rolle som velferdsleverandører. Til tross for slike initiativer, slår meldingen fast:

«I dag kan det være krevende for små aktører eller aktører med nye ideer og løsninger å få innpass på tiltaksfeltet. Dette kan bety at nye løsninger som potensielt gir bedre overgang til arbeid eller utdanning, ikke blir prøvd ut.»

Ønsket om økt mangfold gjennom slike innovative anskaffelser kan imidlertid fort komme i konflikt med andre politiske prioriteringer fra regjeringen.

Velviljen overfor sosiale entreprenører kommer blant annet til uttrykk ved at Nav har en egen tilskuddsordning for sosiale entreprenører. Det er vel og bra. Men det som går til dette formålet er småpenger i den store sammenhengen. Og det er grunn til å spørre om det er fornuftig pengebruk, når det ikke finnes verken vilje eller penger til å sette gode, nyskapende tiltak ut i livet i større målestokk.

I DEN NYE stortingsmeldingen lover regjeringen å satse mer på innovative anskaffelser. Det betyr at man skal ta utgangspunkt i hvilke behov som skal dekkes framfor en bestemt løsning. Det kan ifølge regjeringen åpne opp for et større mangfold av leverandører av velferdstjenester.

Ønsket om økt mangfold gjennom slike innovative anskaffelser kan imidlertid fort komme i konflikt med andre politiske prioriteringer fra regjeringen, som for eksempel konkurranseutsetting av Nav-tiltak.

Da Nav-tiltakene avklaring og oppfølging ble satt ut på anbud i 2015/2016, var et av regjeringens argumenter at det ville bidra til et økt mangfold av leverandører og at flere ideelle aktører ville få mulighet til å komme inn på dette markedet.

Fasiten etter anbudsutsettingen ble imidlertid at det ble mindre mangfold. Tallet på leverandører ble kraftig redusert, og ingen nye ideelle aktører vant kontrakter. Fontenehusene er blant de ideelle aktørene som har erfart at det har vært umulig å delta i Nav anbudskonkurranser.

GJENNOMFØRING AV INNOVATIVE anbud som tar utgangspunkt i behov og ikke ferdigtygde løsninger, er utvilsomt en god idé. Like utvilsomt vil det være ressurskrevende. Nav og andre offentlige etater som opplever et stort arbeidspress og klare krav til dokumenterte resultater, kan derfor lett bli fristet til å gå i gamle spor.

Det enkleste vil være å kjøre på med business as usual.

Har du valget mellom store etablerte aktører som bruker etablerte modeller og leverer greie resultater, og små, innovative aktører som kan tilby skreddersøm og nytenkning, men der resultatene er usikre, kan det være fristende å velge det tradisjonelle.

Det enkleste vil være å kjøre på med business as usual: Å lage anbudskonkurranser som favoriserer de store og som vil gjøre det omtrent umulig å vinne fram for små, nyskapende virksomheter.

At man samtidig går glipp av mangfoldet og de nye innovative løsningene, er prisen man vil betale.

TANKEN OM INNOVATIVE anbud som åpner opp for sosiale entreprenører og andre ideelle virksomheter, vil også møte motstand fra de etablerte aktørene som driver arbeidsmarkedstiltak på oppdrag for Nav. Det kommer blant annet fram i reaksjonen på stortingsmeldingen om utenforskap fra bransjeorganisasjonen ASVL, som representerer om lag 200 arbeidsinkluderingsbedrifter.

Organisasjonen uttrykker skepsis både til anbud på arbeidsmarkedstiltak og til åpningen for ideelle aktører som kommer fram i stortingsmeldingen.

«Ved å legge til rette for mer frivillighet, og ved å holde døren på gløtt for kommersielle aktører, bidrar regjeringen til å skape et svakere og mer uforutsigbart tilbud til de arbeidssøkerne som trenger mest bistand», advarer ASVL.

Om velviljen ikke bare skal bli en festtale, men resultere i håndfaste resultater, må man derfor sette seg klare mål.

REGJERINGEN MÅ DERMED være forberedt på interessekonflikter og motstand når den skal omsette velviljen overfor sosiale entreprenører til praktisk handling. Om velviljen ikke bare skal bli en festtale, men resultere i håndfaste resultater, må man derfor sette seg klare mål.

Det holder ikke å lage en kokebok eller en veileder som man putter i en skuff. Man må stille klare krav, mener Annette Lilletvedt. Hun er gründer og daglig leder i den sosiale entreprenørvirksomheten PitStop, som arbeider med å forebygge utenforskap blant unge, og hun har selv opplevd hvor vanskelig det er å få på plass langsiktige avtaler om å levere tjenester til det offentlige.

På samme måte som regjeringen har stilt krav om at en viss prosentandel av personene som ansettes i staten skal ha hullete CV-er eller nedsatt funksjonsevne, kunne man stille krav om at en viss prosentandel av offentlige anskaffelser skal gis til sosiale entreprenører eller andre nye aktører, mener PitStop-gründeren.

TIDEN VIL VISE om regjeringen vil lytte til slike råd slik at de nye løftene om å satse på de nyskapende sosiale entreprenørene vil gi håndfaste resultater, eller om godordene i den nye stortingsmeldingen blir nok et eksempel på stor velvilje, men liten handlekraft.