Byråkratiske koronatiltak og symbolpolitikk

SIDEN NORGE BLE stengt ned i mars i fjor har regjeringen jobbet på spreng med å stable på beina et mylder av midlertidige tiltak og støtteordninger for å bøte på skadevirkningene av koronautbruddet og de strenge smitteverntiltakene.

Noen av de midlertidige ordningene handler om å styrke innsatsen for mennesker som har psykiske helseproblemer. Det er vel og bra. Men det er bekymringsfullt at regjeringen ser ut til å ha en forkjærlighet for å bygge opp midlertidige, byråkratiske støtteordninger framfor for å øke støtten direkte til tiltak man vet at virker.

Forslaget til revidert nasjonalbudsjett, som regjeringen la fram i forrige uke, inneholder en pott på 150 millioner kroner til en midlertidig tilskuddsordning til kommunene så de kan styrke eksisterende behandlingstilbud innenfor psykisk helse og rusarbeid for barn, unge og voksne under pandemien.

Hva pengene skal brukes til, er ikke klart. «Aktuelle tiltak kan være utvidede åpningstider, forebyggende tiltak og tidlig innsats, oppsøkende arbeid, kompetansetiltak og samhandlingsløsninger med spesialisthelsetjenesten. Kommunene som søker, må kort skissere hvordan de vil utvikle sitt tilbud før de tildeles midler», skriver regjeringen i budsjettforslaget.

Enkelte av regjeringens tiltak ser også ut til å være utslag av ren symbolpolitikk snarere enn å skulle dekke et reelt behov.

HER ER DET lett å forestille seg at det vil bli nedlagt et stort og tidkrevende arbeid av byråkrater med å behandle søknader fra dem som vil sikre seg litt penger fra denne midlertidige potten. Hvor mye av pengene som vil gå til byråkrati, og hvor mye som faktisk vil gå til å hjelpe folk som sliter psykisk, er usikkert.

Organisasjonen Mental Helse frykter at etableringen av mange slike tilskuddsordninger under koronaen tar ressurser fra dem som trenger hjelp. Alt skal administreres, søknader skal behandles, og det skapes byråkratiske løsninger, advarer organisasjonen, som i stedet etterlyser en opptrappingsplan som sikrer en varig satsing på psykisk helse.

Enkelte av regjeringens tiltak ser også ut til å være utslag av ren symbolpolitikk snarere enn å skulle dekke et reelt behov. I det reviderte budsjettet setter regjeringen for eksempel av penger til en nasjonal opplysningskampanje om psykisk helse. Men hva skal vi med det, spør Mental Helse, når vi allerede har en årlig kampanje om samme tema, nemlig «Verdensdagen for psykisk helse»?

Les også: Økt press på lavterskeltilbud for psykisk helsehjelp

OGSÅ KOMMUNENES ORGANISASJON KS stiller spørsmål ved den midlertidige satsingen regjeringen kommer med i forslaget til revidert nasjonalbudsjett.

– Vi vet at kommunene vil få langsiktige og varige utgifter som følge av pandemien, for eksempel innenfor psykisk helsevern. Det er naturlig at dette følges opp i det reviderte budsjettet for inneværende år, men det må også videreføres i årene som kommer. Vi ser ikke mye til det i forslaget til kommuneopplegget for neste år, sier styreleder i Bjørn Arild Gram i KS.

Det er lov å tenke langsiktig, også i en krisesituasjon.

REGJERINGENS FORKJÆRLIGHET FOR midlertidige, byråkratiske ordninger skyldes ikke at det er mangel på etablerte tiltak å bruke penger på. Regjeringen kunne for eksempel sørget for en solid økning i støtten til lavterskeltilbudet Rask psykisk helsehjelp.

At det ikke ser ut til å skje, synes å føye seg inn i et mønster av manglende vilje til en kraftfull satsing på tiltak som har dokumentert effekt. Flere studier viser at langt flere blir friske gjennom Rask psykisk helsehjelp enn ved annen oppfølging i kommunene, men mange har ikke tilgang til et slikt tilbud.

Da Rask psykisk helsehjelp ble startet som et forsøk i 2012, var målsettingen at alle kommuner skulle ha et slikt tilbud i 2020, forteller Kjøs-utvalget, som på oppdrag fra regjeringen har gransket konsekvensene av koronapandemien for folks psykiske helse.

Da pandemien brøt ut, var det imidlertid knapt én av fem kommuner som har et tilbud om Rask psykisk helsehjelp.  Dette skyldes blant annet trange rammer for det statlige tilskuddet til oppstart av et slikt tilbud i kommunene. Mange kommuner har søkt om støtte for å etablere Rask psykisk helsehjelp, men har fått avslag.

NORGE VILLE VÆRT bedre rustet til å håndtere de psykiske helseutfordringene knyttet til pandemien hvis tilbudet om Rask psykisk helsehjelp hadde vært bedre utbygd før koronautbruddet, mener prosjektleder Trond Asmussen i Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid, NAPHA.

Det nytter ikke å gråte over spilt melk, eller over forspilte sjanser til godt forebyggende psykisk helsearbeid før koronapandemien. Men det er bedre sent enn aldri, og regjeringen bør nå sørge for en solid styrking av Rask psykisk helsehjelp.

Det er åpenbart behov for midlertidige støtteordninger under koronapandemiene. Men det er lov å tenke langsiktig, også i en krisesituasjon. Folk vil slite psykisk også pandemien.