Å være kranglete har ofte en grunn

Tor Bernhard Slaathaug er generalsekretær i Stiftelsen Rettferd

SYNSPUNKT. Vi møter frustrasjon. Mye frustrasjon. Innimellom reint skjært hat. Stiftelsen Rettferd møter daglig enkeltmennesker som har en tøff hverdag.

Stiftelsen Rettferd sine ansatte blir fort skyteskive for mange sin frustrasjon over utfordringer i livet. Det må vi være forberedt på, og langt på vei bare akseptere. Mange har det tøft, og da skal stiftelsen være et sted man opplever å bli hørt.

Således har stiftelsen en funksjon for samfunnet som en slags ventil. Så langt har stiftelsen bistått over 3000 enkeltpersoner med å få samlet over 400 millioner kroner i oppreisning. Dessverre har Norge altså bruk for en stiftelse som vår.

Spesielt opplever vi nok at det «kreves» mer tårevåte historier fra enkeltskjebner.

DET LEDER OSS inn på temaet ytringsfrihet og bred deltakelse i det offentlige rom: Fra stiftelsens side opplever vi at vi kommer til ordet i offentligheten. Både i direkte dialog med offentlige myndigheter, og gjennom pressen.

Riktignok har vi inntrykk av at det nok i større og større grad er ønske fra særlig pressen om at vi maler med stadig bredere pensel når vi skal kommunisere vårt budskap til offentligheten gjennom deres plattformer. Spesielt opplever vi nok at det «kreves» mer tårevåte historier fra enkeltskjebner. For å «komme på» må vi bruke våre brukeres egenerfaringer.

NY TJENESTE: – Folk vet ofte at de har et problem, men de vet ikke hvordan de skal løse det, sier generalsekretær Tor Bernhard Slaathaug i Stiftelsen Rettferd. Nå skal folk få råd og veiledning gjennom rådgivningstjenesten «Hjelp med gjeld».

Foto

Stiftelsen Rettferd

SELV OM MANGE i pressen er flinke til å beskytte enkeltpersoner, så opplever vi likevel det ofte som problematisk at et individs personlige historie er mer «salgbar» enn selve problemstillingen som har ført til vedkommende sin uheldige livssituasjon. Og ja, stiftelsen møter mange enkeltskjebner med vonde historier. VI er dog opptatt av å beskytte disse.

Samtidig har vi en stor gruppe brukere som har en oppfatning om at de ikke når frem i offentligheten. Disse opplever at de oppfattes om kranglete og vanskelige, og dermed ikke når frem i det offentlige ordskiftet, eller i sin dialog med offentlige myndigheter.

Når sant skal sies, så får nok noen et slikt stempel med rette. Samtidig så er det åpenbare grunner til at man blir kranglete og vanskelig. Sitter man med den oppfatningen at samfunnet har gjort en urett, så er denne type oppførsel rent selvforsvar.

Å være kranglete i offentligheten har ofte en grunn…

DENNE TYPE BRUKERE ser man gjerne eksempler på i kommentarfeltene, på Twitter og på Facebook i diverse grupper. Å være kranglete i offentligheten har ofte en grunn…

Et eksempel på dette er for eksempel brukere som uttaler at Nav eller barnevernet er ute etter å knekke dem, og nærmest drive dem til begå selvmord.

Vi skal selvfølgelig ikke tillate trusler og/eller sjikanering i det offentlige ordskiftet, men samtidig må vi ha en stor forståelse for at mange – selv i Norge - ikke nødvendigvis har en særlig god hverdag. Det offentlige rom skal og må derfor være åpent og tilgjengelig også for disse. Så får offentligheten utruste slike som Stiftelsen Rettferd til i enda større grad kunne ta på seg oppgaven som ventil.

VÅR STIFTELSE BISTÅR enkeltpersoner med å søke oppreisning fra det offentlige for forhold der enkeltpersoner har opplevd offentlig unnfallenhet. Vårt «marked» er personer som har opplevd feilplassering i skolehjem, barnehjem og fosterhjem, seksuelle overgrep, manglende inngripen fra barnevernet, mangelfull/tapt skolegang og mobbing.

I tillegg, som følge av koronasituasjonen, har stiftelsen opprettet to nye prosjekter: "Hjelp med NAV" og "Hjelp med gjeld". Dette for å kunne tilby mennesker som har kommet i en vanskelig og utfordrende situasjon, gratis råd og kvalifisert veiledning. Dette tilbudet er åpent for alle.

(Dette innlegget ble først publisert i Ytringskommisjonens innspillsmøte «Bred deltakelse i det offentlige ordskiftet» )