– Jeg ønsker å lytte og lære

Hans Christian Holte er Nav-direktør.

SYNSPUNKT. Nå har jeg vært Nav-direktør i nesten tre uker. Det har vært en intens opplevelse.

Generelt krever det litt ekstra å skifte jobb: Nye kolleger og samarbeidspartnere å bli kjent med, nye arbeidsoppgaver, nye systemer og tusen praktiske ting.

Å skifte jobb som toppleder har en tilleggsdimensjon: Mange i organisasjonen du kommer til er opptatt av hvem du er, hvordan du vil ha det og hvilke planer du har for virksomheten.

Det gjelder å finne balansen mellom tydelighet og handlekraft fra dag én, og det å forstå virksomheten du kommer inn i. Jeg har tro på å bruke noe tid på å forstå organisasjonen før jeg kommer med de store programerklæringer og endringsambisjoner.

Jeg ønsker å lytte til et bredt utvalg av stemmer fra ulike miljøer i og utenfor etaten; ledere, medarbeidere, brukere og arbeidsgivere. De kan gi meg sitt blikk på hvordan organisasjonen virker og ikke virker, hva bør endres og hvilke kvaliteter bør tas vare på og utvikles.

For meg var det en pangstart for å forstå ­hvordan denne digre organisasjonen virker i praksis, hvordan ­jobben gjøres i det ­daglige

Ville normalt reist mer rundt

Det må sies: Det er ikke det beste klimaet for å bli kjent med sin nye arbeidsplass for tiden. Korona-situasjonen gjør at mange nyansatte må starte på hjemmekontor.

Å bli kjent med nye kolleger gjennom videomøter er ikke det samme som å dele kontorlandskap og lunsjbord.

Jeg ville normalt reist mere rundt for å bli kjent med avdelinger og enheter enn jeg nå får til. Første beskjed jeg ga ut til alle i direktoratet lokalisert i Oslo i forrige uke var: «Bli på hjemmekontorene inntil videre!» Jeg ville ønsket det annerledes. Men kombinasjonen av økende smitte i Oslo og innflytting i nye lokaler med mange aktivitetsbaserte arbeidsplasser og stort trykk på kantina, er blant årsakene til den konklusjonen.

Nav spiller en sentral rolle i det norske velferdssamfunnet. Våre vedtak, våre tiltak og våre tjenester har stor betydning for mange mennesker. De siste par ukene har jeg kjent på viktigheten av Navs oppdrag i samfunnet. På besøk hos Nav-kontorene på Østensjø og Grünerløkka og hos de som jobber med ytelser, traff jeg både brukere og ansatte. For meg var det en pangstart for å forstå hvordan denne digre organisasjonen virker i praksis, hvordan jobben gjøres i det daglige.

Det jeg har sett så langt, er eksempler og fragmenter, men uansett ga det inspirasjon. Å se hvordan jobbspesialister bruker et stort register av virkemidler og samarbeider tett både med jobbsøkere og arbeidsgivere for å finne god match. Å høre om satsinger hvor sosialtjeneste, utdanning, helse, og arbeidsrettede tiltak brukes sammen, og har god effekt.

Å møte brukere av Navs tjenester som forteller både om hva som ikke har virket og hva som virker, og som beskriver hva det betyr å få selvtilliten og mestringsfølelsen tilbake. Å oppleve engasjementet og jakten på nye løsninger på kontorene, blant de som jobber med ytelser, og i direktoratet.

Vi skal lære mye av EØS-saken

Starten som Nav-direktør har også gitt meg en annen historie om Nav. Dag to på jobb deltok jeg på pressekonferansen hvor sluttrapporten ble lagt frem fra utvalget som har gransket feilpraktisering av folketrygdlovens oppholdskrav ved reiser i EØS-området («trygdeskandalen»). Rapporten påpeker en grunnleggende systemsvikt hvor Nav, departementet, rettsvesenet og akademia har unnlatt å se betydningen av EØS-regelverket for folketrygdlovens bestemmelser på en rekke områder.

Utvalget kommer med sterk kritikk av Nav, og den tar jeg på dypeste alvor. Vi skal lære mye av denne saken, ikke bare om EØS-rettens betydning for våre nasjonale regler og vår praksis, men også om hvordan vi skal sikre at vi har en forsvarlig og god forvaltning generelt. God forvaltningspraksis, nødvendige systemer for kvalitetssikring, god kommunikasjon internt og med andre, takhøyde til å ta opp og utfordre hvordan vi tolker regelverket, hvordan vi jobber – alt dette er ledelsens ansvar.

Vi skal jobbe hardt og langsiktig for å sikre at noe tilsvarende ikke skjer igjen.

Det aller viktigste akkurat nå er å få ryddet opp i feilene som har skjedd, for de som er rammet av feiltolkningen. Noen av disse sakene må avklares gjennom rettssystemet, men Nav skal gjøre det vi kan for å rette opp saker som lar seg løse uten ytterligere rettslig behandling. Vi skal være tilgjengelig og gi best mulig informasjon til de som er berørt av feilene som er gjort.

Utvalget kommer med sterk kritikk av Nav, og den tar jeg på dypeste alvor

Nav har stor betydning for så mange

Både EØS-saken og møtene med ulike deler av organisasjonen disse to ukene har vist meg med all mulig tydelighet hvor stor betydning Nav har for så mange i dette landet. Vi griper sterkt inn i mange menneskers liv, våre tiltak og våre beslutninger har avgjørende betydning for mange. Det innebærer et stort ansvar som vi må forvalte med klokskap.

For mange av de som kommer til oss, har det kostet mye bare å komme. Vi skal møte de som kommer med tillit, og sammen med dem finne løsninger. Vi skal gjøre det så enkelt som mulig å forstå hva vi beslutter, og hvilke krav vi stiller til den enkelte. Vi skal være åpne for at vi kan gjøre feil.

Denne måten å møte og jobbe med brukerne våre på er ikke noe vi bare kan vedta. Det er noe vi skal jobbe systematisk med over tid, slik at vi steg for steg blir bedre.

Når dette skrives, er arbeidsledigheten i Norge på et historisk høyt nivå som følge av koronapandemiens effekter på økonomien. De som sto utenfor arbeidsmarkedet i mars, har fått selskap av en ny, stor gruppe med permitterte og helt eller delvis arbeidsledige. Hvordan bør miksen av Navs arbeidsrettede tiltak justeres og suppleres i lys av den nye situasjonen? Det representerer en stor utfordring som jeg ser fram til å jobbe godt med sammen med departement, parter i arbeidslivet, næringsliv og andre i og utenfor Nav.