TRENGER BRILLER: «Eksperter sier at omtrent 80 prosent av det et barn lærer på skolen, er informasjon som presenteres visuelt. Noen trenger briller for å ha optimale forutsetninger.»

Foto

Imgorthand/iStock

Brillestøtte til barn er ikke veldedighet

Publisert: 15. oktober 2020 kl 12.52
Oppdatert: 15. oktober 2020 kl 12.54

SYNSPUNKT | REGJERINGEN ER ENIG med de fleste av oss i en sak: Vi alle ønsker at flest mulig ungdommer gjennomfører videregående skolegang med suksess. Vi vet alle at kunnskap, ressursen vi mennesker utgjør, er kjempeviktig for et framtidsrettet samfunn.

Statsminister Erna Solberg oppfordrer nordmenn i nyttårstalen om «å bli fruktbare og bli mange». Erna Solberg og styreleder i Det globale partnerskapet for utdanning, Julia Gillard, er begge pådrivere for utdanning og har møttes flere ganger. Begge tar til orde for økte ressurser til utdanning.

Godt syn er uunnværlig for å kunne nå sitt faglige potensial.

I den sammenhengen er det for meg uforståelig at briller til barn mistet store deler av statsstøtten ved siste statsbudsjettet.

GODT SYN ER uunnværlig for å kunne nå sitt faglige potensial. Eksperter sier at omtrent 80 prosent av det et barn lærer på skolen, er informasjon som presenteres visuelt.

Noen trenger briller for å ha optimale forutsetninger.

Å finansiere briller til barn opp til 18 år er ikke veldedighet, men samfunnsnyttig, strategisk og klokt.

Saken fortsetter under annonsen

I 2020 er det foreldrenes økonomi som avgjør hvor gode forutsetninger et barn kan få.

Noen barn trenger ikke å møte opp på skolen uten briller. Noen ser uten briller mindre enn 10 prosent, andre får dobbeltsyn og hodepine. Noen vil da ikke bare miste utbytte av egen læring, men bli til «urokråker» i klasserommet.

Forståelig nok! Hvordan skal man hente fram det beste i seg under slike forutsetninger?

I 2020 er det foreldrenes økonomi som avgjør hvor gode forutsetninger et barn kan få, og det i et land som reklamerer med å være en velferdsstat med like sjanser for alle.

Synshemning er en funksjonshemning som burde likestilles andre funksjonshemninger.

FN HAR VEDTATT en egen barnekonvensjon, med rettigheter som gjelder alle barn i verden. I 2003 ble barnekonvensjonen en del av norsk lov.

I artikkel 23 står følgende om funksjonshemmede barn:

Saken fortsetter under annonsen

Psykisk og fysisk funksjonshemmede barn har rett til å leve et fullverdig og anstendig liv under forhold som sikrer dets verdighet, fremmer selvtillit, og letter barnets aktive deltakelse i samfunnet.

Et funksjonshemmet barn har rett til særskilt omsorg. Barnet skal få undervisning, opplæring, helsetjenester, rehabiliteringstjenester, forberedelse til arbeidslivet og rekreasjonsmuligheter for å oppnå best mulig integrering og individuell utvikling. Staten skal samarbeide med andre land om dette, og ta spesielt hensyn til utviklingslandenes behov.

Et barn uten briller har en synshemning. Synshemning er en funksjonshemning som burde likestilles andre funksjonshemninger.

Et barn som har mistet et bein får selvfølgelig og prisverdig nok en moderne beinprotese, selv om barnet kan bli høyt utdannet uten protese også. Et barn med nedsatt hørsel får høreapparat opp til 18 år. Menneskets viktigste sans, synet, støttes ikke tilstrekkelig i dag.